Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[Kirsebær]

Selv om det er svært få som uttalt forsøker å "ta" ungene som hevn, ser jeg støtt og stadig at det skjer likevel.
Det er veldig mange som finner andre vinklinger enn hevn når de skal fortelle hvorfor de gjør livet surt for noen man er sint på. Både i bruddsituasjoner og andre situasjoner generelt.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Selv om det er svært få som uttalt forsøker å "ta" ungene som hevn, ser jeg støtt og stadig at det skjer likevel.
Det er veldig mange som finner andre vinklinger enn hevn når de skal fortelle hvorfor de gjør livet surt for noen man er sint på. Både i bruddsituasjoner og andre situasjoner generelt.

Der skriver du det jeg tenker!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men det var aldri aktuelt - for uansett hvor vondt det var for meg, og uansett hvor mye jeg ønsket å "ta igjen" på far, skulle det aldri, aldri gå ut over Vesla. Så etter å ha svelgt både stolthet, selvrespekt og kameler for min del, har vi et svært godt samarbeid. Og det er det eneste som betyr noe. Jeg hadde ikke gjort det for noen andre, men for Vesla kan jeg ta uansett mengde dritt, skyve det til side og sette henne først. Alltid.

Ja, det er slikt jeg snakker om.

Å sette barna i fokus selv om man som voksen befinner seg i et følelseskaos.

At man kanskje ikke klarer det så godt som man hadde håpet, det er ikke usannsynlig. Men tanken på noe annet enn at man skulle ta mål av seg å være så ryddig som overhodet mulig mtp på å sette barnas behov foran sine egne er rimelig fjern.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av A&A, her.

Jeg bor alene med sønnen min. Vi kommuniserer veldig dårlig, men vi var begge enig om at jeg var den som var best egnet til å ha sønnen vår.

Jeg ser hvor problemene kommer.

[trøtt]

De tre eldste bor hos meg. Blir det slutt mellom meg og faren til minsten så vet jeg ikke hvordan det blir. Jeg er egentlig ikke noe tilhenger av 50/50, men jeg tror ikke det beste for ungen er å bo mest hos meg. Han er så inderlig glad i faren sin og faren er en veldig god pappa. Hadde det bare vært oss tre så kanskje det beste hadde vært om han bodde hos pappan og hadde utvidet samvær med meg, men nå er det tre søsken her som gjør det hele litt vanskeligere.

Jeg håper vi ikke trenger å ta stilling til det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Svanen, her.

Problemene dukker opp når foreldrene er uenig i hvilken måte som setter barna mest i fokus. Det er vel der hovedproblemet ligger, at to stk skal klare å sette barna i samme fokus.

Ja, det skjønner jeg.
Og jeg har ingen illusjoner om at det er enkelt eller at vi ville ha taklet det hele på en perfekt måte.

Men det er liksom en lang vei melleom "da ville jeg lagd et lite helvete for &%*@?&*" og den reneste idyll. Hele poenget mitt, er at man strekker seg langt og lengre enn langt som voskne for å skåne de små. Jeg tror egentlig ikke det er så stor uenighet om det.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av A&A, her.

Hvordan da? Vi har dårlig kommunikasjon på grunn av ting som har skjed mellom oss, ikke på grunn av barnet.

Jeg mente at setningene var litt underlige. Jeg skjønte at det var ex'en du hadde kommunikasjonsproblemer med. Men slik det står ser det ut som om det er sønnen din du kommuniserer dårlig med.

[Olympia]

Basert på mine egne erfaringer som skilsmissebarn ville omsorgen ved samlivsbrudd blitt fordelt 50/50.

Jeg følte at det var ganske trist og ekkel å være på besøk hos en av mine foreldre. For det er det man er, på besøk.

Jeg skjønner ikke de som har som argument mot 50/50 at barna må leve i koffert. De fleste barn har vel eget rom begge stedene, og dermed et eget sted å være uansett hvor de er. Når omsorgen ikke deles 50/50 må unga virkelig ha med seg koffert og besøke sin egen mamma/pappa.

I tillegg er det ganske trist at den forelderen som ikke har hovedomsorgen ikke får med seg barnas "dagligliv". Annenhver helg og to kvelder per uke gir ofte lite innsyn i barnas skole/barnehagehverdag.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Basert på mine egne erfaringer som skilsmissebarn ville omsorgen ved samlivsbrudd blitt fordelt 50/50.

Jeg følte at det var ganske trist og ekkel å være på besøk hos en av mine foreldre. For det er det man er, på besøk.

Jeg skjønner ikke de som har som argument mot 50/50 at barna må leve i koffert. De fleste barn har vel eget rom begge stedene, og dermed et eget sted å være uansett hvor de er. Når omsorgen ikke deles 50/50 må unga virkelig ha med seg koffert og besøke sin egen mamma/pappa.

I tillegg er det ganske trist at den forelderen som ikke har hovedomsorgen ikke får med seg barnas "dagligliv". Annenhver helg og to kvelder per uke gir ofte lite innsyn i barnas skole/barnehagehverdag.

Eldste er hos faren sin annenhver helg, men det eneste hun tar med seg frem og tilbake er data, mobil, fotoapparat, sykkel. Ellers har hun alt hun trenger hos faren.

Om jeg og mannen skulle gå fra hverandre, hadde jeg ønsket, og tror egentlig, at minstemann hadde bodd sammen med meg.

Men mannen hadde en fin tanke her for noen år siden like før vi ble gift, eldste spurte om hva som kom til å skje om jeg og mannen gikk fra hverandre, og mannen svarte at da måtte jeg flytte, så ble han og ungene boendes. Eldste likte den veldig godt!!