Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Blånn, først og fremst: jeg betviler ikke at det finnes gode lærer i norsk skole, og at det også skjer ting i norsk skole, bare så vi har det helt klart.

Men litt om vår skole. Min datter går på en skole med barn fra 48 nasjonaliteter (skole med 1400 elever). Vi bor i et område med ekstreme mengder "innvandrere" og expats. Skolen har derfor et eget program (ESOL) som møter denne utfordringen. Alle elevene med fremmedspråklig bakrunn testet i forkant av skolestart, for å se om de er gode nok i engelsk til å møte kravene, eller om de trenger ekstraundervisning i engelsk. ESOL-elevene får tilpasset opplæring og undervises i egne grupper i tillegg til i klassen de går i.

Ellers blir jeg rimelig av påstanden om at det må gå mange år før man kan se at en elev sliter med lesingen. At diagnose ikke nødvendigvis kan stilles på 1-2-3 kan jeg si meg enig i, men det gikk i alle fall rimelig fort opp for oss at lesing ikke var det som lå vår datter lettest.

Ellers har de jo også her store mengder spansktalene barn, med samme problemstillingen som det er i norsk skole. Det har de løst på to måter. Det ene er at det finnes bilanguale skoler, hvor elenvene lærer både spansk og engelsk. Det er i første rekke for de familien hvor barna mestrer begge språk. Så har de i tillegg skoler hvor undervisningen gradvis går over til å skje på engelsk. Jeg har en venninne som underviser på en slik skole (hun er selv latinamerikansk). Der begynner de i Kindergarten med spansk, og så blir det gradvis mer undervisning på engelsk, til de til slutt har all undervisning på engelsk. På den måten bruker de ikke alle kreftene kun på å lære seg et nytt språk, men lærer matematikk og naturfag og lesing, på et språk de tross alt mestrer. Dette fungerer selvfølgelig best når man har en homogen språkgruppe, og ikke på skoler hvor ungene snakker veldig mange språk (der har man som sagt ESOL (english second language-opplegg) i stedet.

Det må også påpekes at de som gjør det best på skolene her i USA ikke er innfødte amerikanere, men indere og kinesere.

De elevene jeg har utredet i min klasse ble henvist da de gikk i 2. klasse, altså. Storebror hos oss var ikke helt typisk, i tillegg nivådeler skolen han gikk på elevene og det har nok "skjult" litt. Nå når lillemann har begynt kjører de en annen modell og jeg tror den fanger opp problemene tidligere - i allefall har det vist seg at skoler som følger denne modellen (basert på whole language learning) gjort det relativt bra på skolen. Grunnen til at vi ofte ikke oppdager problemene skikkelig før i 3.-4. klasse er at det da skjer noe med alle fagene. De blir mer skriftlige enn muntlige. Når det er sagt, jeg synes det er direkte uproft å ikke ta foreldres bekymring på alvor. Jeg har prøvd å ha en dialog med foreldrene til barn jeg lurer på og begynner relativt tidlig med lavterskel-tiltak som intern testing på skolen.

Når det gjelder to-språklige er det dessverre ikke noe testing av disse og i Osloskolen er det slik at barn som går i 1. og 2. klasse ikke får tilbud om spesiell opplæring i norsk, annet enn det skolen kan tilby. Da er vi igjen avhengige av at rektorene klarer å styre ressursene sine. Jeg har opplevd at en elev har kommet rett før sommeren i 2. klasse. Rett fra en flykningeleir. Eleven hadde levd hele livet sitt i en teltleir og før hun kom til oss hadde hun aldri brukt en saks eller blyant. Og så skal hun fungere i en vanlig klasse? Vi har en enheltsskole i Norge og ideen er at alle elever skal gå i normalskolen. Det er en utfordring! (og kanskje noe vi må gjøre noe med ved å for eksempel bygge ut opplæringen for tospråklige elever).

Jeg sa ikke at den norske skolen er god enda, men at den er i forandring. Vi har mange utfordringer igjen å løse.