Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

[Hjertensfryd]

Eg har ingen problemer med å skjønna at det er så ille. Greit nok, når eg gjekk på skule var det ingen tester i leseferdighet. Var først på gymnaset dei testa oss.
Men at det står så ille til blant mange av dagens ungdom, forundrer meg ikkje.

[Che]

Det er ille, men ingen nyhet. *hatt opplæring av 23årig som ikke kunne skrive navnet sitt engang - født og oppvokst i norge, norske foreldre osv osv.*

[Mrs. Longbottom]

overrakser meg ikke. Har opplevd niendeklassinger som ikke engang kjenner igjen alle bokstavene i alfabetet, og lærere som egentlig vet det, men som ikke har muligheter til å få gjort noe med det.

[Inagh]

Amen til Mim - enkelt og greit.

[gnuri]

utrolig

Mim- vet du om det er noe på gang ang. heldags-skole ? Jeg tror det hadde vært bra!

[Blånn]

Jeg underviser i en klasse hvor veldig mange faller under kritisk grense i forhold til lesing. Jeg følger tett opp, men det er ikke lett. De aller fleste av mine 5. klassinger er teknisk helt greie lesere, men det skorter på innholdsforståelsen. Dette jobber vi helt konkret med, for de to-språklige opp i mot 3 ganger i uka. Å lese høyt for klassen gjør vi sjeldent, men vi leser mye på skolen. Noe koselesing og annen lesing hvor vi jobber med å finne de viktigste tingene i en tekst.

Jeg ser at førsteklassingen min jobber med lesing på en helt annen måte enn det jeg har gjort med elevene mine. Der er det fra dag en fokus på mening i tekst. Elevene lærer allerede i 1. klasse gode strategier for å finne ut hva teksten handler om. De lærer seg å bruke bilder og overskrifter aktivt, og snakker om boka de leser i flere ganger i uka.

Akkurat nå holder jeg på å fullføre en mastergrad om blant annet lesing. Den handler om literaturbasert undervisning. Det viser seg at når elevene får meningsfylte tekster å jobbe med (i alle fag) lærer de også faget bedre.

Jeg vet med meg selv at jeg har vært alt for opptatt av å fokusere på leseteknikk og leseflyt i stedet for forståelse. Det har endret seg i stor grad dette skoleåret. Men, til tross for at jeg har en faglig svak klasse og har sagt ifra om det har mitt trinn vært uheldige i forhold til spesialundervisning de siste 2 årene... Jeg kan ikke gjøre alt.

Konklusjon: Jeg blir ikke veldig overrasket over tallene. Norge har scoret dårlig på alle internasjonale undersøkelser i flere år - det går på lesekyndighet og fagforståelse.

[Blånn]

OG bare for å ta noen tall fra fag- og timefordelingen på mitt trinn:
RLE: 2 klokketimer
Samfunnsfag: 2 klokketimer
Naturfag: 1,5 klokketimer
Norsk: 3,5 klokketimer
Matematikk: 3,5 klokketimer
Fysisk aktivitet: 2,5 klokketimer
Kunst og håndverk: 2,5 klokketimer
Engelsk: 2 klokketimer
IKT: 1 klokketime.

Min fanesak er å få minst 1 klokketime norsk og matematikk hver eneste skoledag, hvert eneste år på skolen. Ja, vi bruker norsk i andre fag også, men det fordrer at alle lærere er obs på det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av gnuri, her.

utrolig

Mim- vet du om det er noe på gang ang. heldags-skole ? Jeg tror det hadde vært bra!

SV har det som en av sine hovedsaker.

http://www.sv.no/Forside/Politikken/...-og-unge-forst

Sitat:

SV arbeider for en god og gratis offentlig skole der alle lærer mer. Med SV i regjering er veksten i privatskoler stanset, og det har blitt 4.000 flere lærere i grunnskolen. Alle barn og unge skal lære seg å lese, skrive og regne i trygge omgivelser.

I dag er de fleste barn på skolefritidsordningen både før og etter skolen. Men tilbudet på SFO er mange steder for dårlig. SV vil heve kvaliteten på SFO og sette ned prisen. Alle elever skal få tilbud om en time gratis SFO med leksehjelp. Det betyr at elevene skal være ferdig med skolearbeidet når de kommer hjem.

SV vil:

Utvide skoledagen med mer undervisning, fysisk aktivitet og skolemat
Tilby alle elever en time gratis SFO med leksehjelp hver dag
Stille høye kvalitetskrav til SFO og redusere foreldrebetalingen

Arbeiderpartiet hadde heldagsskole høyt oppe på prioriteringslisten til valget 2007, nå er det tonet noe ned og i programmet står det kun noe om at man skal utvikle heldagsskolen, ikke innføre den.
http://arbeiderpartiet.no/Politikken...-i-grunnskolen

Neste Soria Moria bør heldagsskolen på papiret. SFO bør bakes inn i skoledagen og ha høyere kvalitet, dvs at kulturskole, idrettskole og leksehjelp bør være en del av SFO og resten bør være undervisning.

[gnuri]

Enig!

[tink]

Jeg skjønner det slik at teknisk lesing er noe annet enn innholdsforståelse. Kan man fange opp dette også ved høytlesing? At de blir lest for og så husker/forstår teksten - eller kan ikke dette sammenliknes med egen lesing i det hele tatt?

[tink]

Er forøvrig også sjokkert over at så mange ikke kan lese skikkelig.

[emm]

Enig Mim!
Jeg synes alt for mye skyves ut til kommunen også, opplæringsloven bør være klokkeklar og lik for hele landet. Ikke alle disse hundretusen rommene for fortolkning og slækk opp og ned på timeantall osv. De kan avgjøre innenfor et visst krav om antall timer i skolen om hvordan de vil løse skoledagen til barna, de kan justere ettersom økonomien i kommunen utvikler seg hvor mye som skal settes av i snitt pr elev. I vår nabokommune har andreklassingene fem timer mer i uka enn hos oss, hvordan kan man rettferdiggjøre slikt? Det utgjør en stor forskjell over et skoleår.

Fattige kommuner skjærer ned og har et minimum av antall timer hvert eneste år, stappfulle klasser (28 elever og en lærer selv på de minste trinnene) og på toppen lokaler som aldri ville blitt godkjent til bruk for voksne på jobb. Jeg har sett på vår nærskole at det er en evig kamp om ressurser til de svakeste eleven, egentlig til den jevne elev også, og kommunen forsøker å holde igjen selv der de er pliktig til å stille med hjelp.

Selvsagt oppdages lese og lærevansker av de som jobber med eleven, jeg tror ikke det er der skoen trykker mest, hvis eleven i tillegg ikke har foreldre som kan systemet og rettighetene på fingrene så kan det fort skli ut. Kontaktlærer får vel kanpt tid til å sove om natten om han skal søke og klage vedtak på vegne av disse og i tillegg sørge for at de øvrig 25 barna får det de skal av læring. Og jeg vil tro at i endel tilfeller så er det ikke de eleven med mest ressurssterke foreldre som sliter mest. Nei, denne nyheten kom overhodet ikke som en overraskelse, og jeg tror dessverre det jevnt over er slik tingenes tilstand er.

[Harriet Vane]

Jeg er også helt fortvilet over at de enkelte kommunene skal kunne bestemme så mye om hvordan de skal fordele pengene. Her i byen medfører i hvertfall det at dersom pengene ikke er øremerket barnevern eller skole, så går pengene til noe annet. Eiendomsskattelette, aller helst.

[Milfrid]

Med vår erfaring med norsk skole har jeg overhode ikke noe problem med å forstå at mer enn hver femte niendeklassing i Bergen eller hvor som helst i Norge ikke kan lese. Eldstemann klarte jo å komme seg halvveis i tredjeklasse uten å kunne mer enn å bokstavere seg gjennom de enkleste ord, og det var ikke oss foreldre det stod på, for å si det sånn. Læreren var ikke bekymret en gang, og da det ble tydelig at hun burde ha vært det, så ble det hele arkrivert som "manglende modenhet" og noe som måtte ses an. Jadda.

Snodig nok ble hun bråmoden da vi flyttet til USA og ble møtt av forventinger og krav og ikke minst ekstra ressurser. Og lærte plutselig å lese på et språk hun i utgangspunktet ikke kunne - og som er hakket vanskeligere enn norsk.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er også helt fortvilet over at de enkelte kommunene skal kunne bestemme så mye om hvordan de skal fordele pengene. Her i byen medfører i hvertfall det at dersom pengene ikke er øremerket barnevern eller skole, så går pengene til noe annet. Eiendomsskattelette, aller helst.

Her vi bor er det feit eiendommsskatt, som i sin helhet går til skolene. Det er en del de som sier look to USA mht skatt ikke vet.

En annen ting som er tilfelle her (jeg snakker om den delen av USA jeg bor i, ikke USA som helhet) er at skolene får mer ressurser jo bedre resultater de viser, noe som gjør at det er rimelig sterk kniving om å være gode. De har også belønningssystemer overfor lærerne - de kårer Teacher of the year på hver skole med brask og bram. Vi snakker bonus, egen parkeringsplass, sermoni og bilde i avisen. Og tilsvarende ligger man tynt an om en ikke klarer å vise resultater.

Ungene testes på alle bauger og kanter - i engelsk har de karakterer i reading, spelling og language. Det skal godt gjøres å komme seg gjennom skolen uten å kunne lese, for å si det sånn. Hvis elevene ikke kan det som er forventet på trinnet, så holdes de tilbake et år (de kan bare holdes tilbake to år av barneskolens seks år). Surt for ungen som må om igjen? Helt klart, men samtidig er det jo både en motiveringsfaktor for elev, foreldre og lærer at barnet skal komme igjennom. Og om de må gå om igjen, så er det jo fordi de faktisk ikke har lært det de skal.

Skolen her er streng som fy, i forhold til Norge. Fra begynnelsen av får de melding hjem (merke i folderen) om de ikke har gjort leksene sine, og alt de gjør blir vurdert.

Mht lesing har de jevnlige leseprosjekter på skolen, som vi får skriftlig vurdering av med hjem - de vurderes ut fra hvor fokuserte de er, hvor mye de leser, om de klarer å lese uten å forstyrre andre osv, osv.

Jeg vet at karakterer i skolen er omstridt, og jeg forstår også hvorfor, men mht oss som har et barn som sliter på skolen, så har det vært gull verd. I Norge fikk vi NULL tilbakemelding ut over en samtale i halvåret, hvor læreren bare var positiv og hyggelig, selv om vi stilte henne til veggs og lurte på om ikke noe var galt.

Her ringte de hjem etter to uker og ba om samtale. Ut over at vi får hjem en folder full av alt hun har gjort på skolen en gang i uka, ringer lærerne hjem til oss, vi har foreldremøte en gang i halvåret og vi får karakterer og en skriftlig vurdering hver 6. uke. Som gjør det ekstremt lett for oss som foreldre å se hvor det butter i mot, og aktivt bidra til å støtte opp om læringen.

Og eldstemann selv? Hun elsker skolen her! Hun sier rett ut at hun ikke vil tilbake til norsk skole. Hun er ikke alltid 100% fornøyd med karakterene sine, og hun kan være redd før en prøve de skal ha, men samtidig stråler hun som en sol over at hun mestrer og over at noen stiller krav til henne.

Sa jeg at jeg ikke har veldig lyst til å ha ungene mine i norsk skole igjen?

Altså, det er mye rart i amerikansk skole, tro meg, men vi har et par småting å lære likevel. Som å stille krav til både elever og lærere. Og bruke nok ressurser på skolen. At eldstemann har lært så mye som hun har skyldes helt klart at skolen har satt inn ekstraressurser på henne, at hun til tider har hatt tre timer ekstraundervisning per dag, og at de har hatt en ekstra person til å hjelpe henne med lesingen når hun har tester. For å ikke snakke om at hun fire dager i uka har hatt en halvtime ekstra med pc-øvelser (på skolen). Ja og så tilpassede lekser og læremateriale på eget nivå i lesing. I det hele tatt har de analysert henne og hennes behov, og tilpasset et opplegg basert på det.

Her så de altså problemet, men i stedet for å sette seg på ræva og vente på at det skulle gå over, så satte de inn alle ressursene de hadde tilgjengelig.

Og sist, men ikke minst: de andre elvene er lært opp til å hjelpe og støtte de elevene som sliter - eldstemann har fått en "buddy" som sitter ved siden av henne og hjelper henne med å lese vanskelige ord osv.

[emm]

Jeg hadde gladelig betalt eiendomsskatt hvis det kunne hjulpet kommunen til en bedre skole. Men er du gal, det kan man jo ikke innføre!

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg fikk desverre ikke sett brennpunkt i går, som tok for seg det her, men jeg må se den på NRK-nett-tv en dag.

Pokker! Det skulle jeg også se. Ligger det på nett nå?

Opprinnelig lagt inn av Urt, her.

Eg har ingen problemer med å skjønna at det er så ille. Greit nok, når eg gjekk på skule var det ingen tester i leseferdighet. Var først på gymnaset dei testa oss.
.

Men likevel er gruppen som ikke kan lese godt nok mye større hos ungdom som vokser opp nå, enn den er i vår aldersgruppe. (Altså 30+) Det er ikke logisk i det hele tatt. Det kan ikke bare henge sammen med manglende testing, ei heller med manglende heldagsskole eller leksehjelp. Jeg gikk så vidt jeg husker bare på skolen 3 ganger i uka til jeg begynte i 4.kl.

Jeg er overbevist om at løsningen er stort trykk på lesetrening fra første dag, flere lære, flere gode lærere, jevnlige tester og tett oppfølging av de som ikke holder tritt i lesingen. Gi nå f.. i frukt og fysisk fostring. (Som de på vår skole har like mange timer av som norsk. ) Jepp, det er også viktig, og jeg vil aller helst ha begge deler, men så lenge ressursene tydeligvis er knappe, må man prioritere. Flere og bedre lærere og gratis videreutdanning i leseopplæring. Det har jeg troen på. Heldagsskole er også en god idè, men da må det være nok lærere der til at elevene får et skikkelig tilbud.

[Hjertensfryd]

30+ ??

[Floksa]

Men seriøst? 1 av 4 gutter kan ikke lese?
Hvor er foreldrene hen????

[Nessie]

Mitt inntrykk er at barn i barneskolealder faktisk har ganske mye lekser? Og det er ganske krevende å følge opp dette for noen foreldre. Så da er det ikke rart at noen faller utenfor ganske tidlig, dessverre. Så jeg ser helt klart fordeler med heldagsskole.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men seriøst? 1 av 4 gutter kan ikke lese?
Hvor er foreldrene hen????

Foreldrene står kanskje og stenger hodet i veggen og møter lærere som sier "Ola er ikke moden enda, vi må bare se det an"?

Det var sånn ca det vi fikk høre hver gang vi ytret bekymring over at datteren vår ikke lærte noe særlig på skolen. Og heller ikke hjemme, all den tid lekser og lesing endte i tårer og frustrasjon, siden hun jo forstod at det var forventet noe hun ikke maktet og klarte.

Det blir fort fullstendig forventningskræsj. Null forventninger på skolen ("barnet er ikke modent") og masse forventinger hjemme ("vi kunne lese på hennes alder, og alle vennene hennes leser jo"). Og så blir det en ond sirkel.

Det går uendelig mye bedre når skolen forventer noe av henne, og de forventingene står i stil med det vi forventer. :erfart:

For å ikke snakke om at man får tilpasset undervisning og tilpassede lekser. Vi tryglet om å få det i Norge, men fikk fremdeles hjem lekser som lå milevis foran det hun var i stand til å prestere. Det gjorde det jo veldig lett for oss foreldre å følge opp.

Samarbeid mellom skole og foreldre er utrolig viktig. Men det er på skolen læringen skal skje. Vi foreldre skal bare følge opp. Og da må det være noe å følge opp.

Eldstemann var vårt første skolebarn, og vi var rimelig grønne på hva vi kunne forvente og kreve. Vi kommer ikke til å være like milde & snille om minstemann møter samme lamme oppfølging fra skolen, gitt.

At unger ikke kan lese betyr ikke nødvendigvis at de har fraværende foreldre.