Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Skremmern]

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Jeg synes det er uheldig valg av ord å kalle det "å bli forsørget", men jeg skjønner at disse begrepene hvor man så tydelig trenger å vise selvstendighet kom i kjølevannet av en annen tid. "Lommepengetiden" er vel uansett forbi, og folk birdar på ulike måter.

Jeg jobber deltid, men blir ikke forsørget likevel. Jeg kan ikke se forskjellen på å betale huslån og betale f.eks. all maten man spiser? Summen er omtrent den samme, hvis det er det det handler om. Men man føler seg kanskje viktigere når man har en regning mellom hendene?

[Teofelia]

Jeg er enig med Milfrid at hvis vinklingen på spørsmålet er "riktig", vil veldig mange som normalt ønsker å jobbe full stilling kunne finne på å svare at de kunne tenke seg å gå ned i stillingsprosent. Det hadde derfor vært interessant å se spørsmålsformuleringen. Det er jeg veldig enig i.

Men nå taler jo tallene for seg selv da, all den tid en betydelig andel norske kvinner faktisk jobber deltid og som sådan "lever ut drømmen".

Og man er ikke nødvendigvis moraliserende om man synes det er et samfunnsproblem at store deler av befolkningen ikke føler at de har ressurser til å jobbe fullt, eller at man stiller spørsmål ved at "alle" menn klarer det å jobe fullt, mens veldig mange kvinner hevder å ikke gjøre det.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Det er da akkurat det samme ansvaret og den samme jobben som faller på dem som jobber fulltid ...