Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Skremmern]

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Jeg synes det er uheldig valg av ord å kalle det "å bli forsørget", men jeg skjønner at disse begrepene hvor man så tydelig trenger å vise selvstendighet kom i kjølevannet av en annen tid. "Lommepengetiden" er vel uansett forbi, og folk birdar på ulike måter.

Jeg jobber deltid, men blir ikke forsørget likevel. Jeg kan ikke se forskjellen på å betale huslån og betale f.eks. all maten man spiser? Summen er omtrent den samme, hvis det er det det handler om. Men man føler seg kanskje viktigere når man har en regning mellom hendene?