Denne er jeg spent på jussen i

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men - hvis foreldre ikke vil ha hjelp fra barnevernet i dag så kan bv gå via fylkesmannen og vedta tiltak enten foreldrene vil eller ei. Det kan de ikke overfor samværshjem. Heller ikke fylkesmannen kan fatte vedtak som samværshjem ikke har lyst på. Absolutt eneste mulighet for barnevernet ved problemer i samværshjem er at bostedsforelder tar saken selv, subsidiært at barnevernet tar over omsorgen for barnet.

OK, så det som er ståa er:
- Hvis omsorgspersonene er på bærtur, så kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barenvernet kan gå til fylkesnemda som kan iverksette tvanstiltak.
- Hvis en av bare omorgspersonen i samværshjemme er på bærtur kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barnevernet kan oppfordre den av foreldree som ikke er på bærtur å ta det til retten for å få iverksatt tiltak.

Stemmer dette?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

OK, så det som er ståa er:
- Hvis omsorgspersonene er på bærtur, så kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barenvernet kan gå til fylkesnemda som kan iverksette tvanstiltak.
- Hvis en av bare omorgspersonen i samværshjemme er på bærtur kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barnevernet kan oppfordre den av foreldree som ikke er på bærtur å ta det til retten for å få iverksatt tiltak.

Stemmer dette?

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

Jeg forstår ikke. Jeg forstår virkelig ikke at lovverket i Norge kan være være så på trynet at om du melder bekymring så vil ikke barnevernet etterforske bekymringen, men likevel tro en på at barnet er i fare og ta fra den som melder bekymringen omsorgen. Hva er logikken i det?

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier". Og at det kanskje blir en rettsak ut av det. Som selvfølgelig helst ikke bør vare i årevis.

Men det er ikke logisk at barnevernet sier "Åh, sier du det? Ja da må du bare la være å sende ungene dit da. Og hvis du lar være å gjøre det, så tar vi ungene fra deg. Hvis du ikke går til sak da, men da tar vi dem kanskje likevel". Altså, så vidt jeg kan se så sier veilederen at barnevernet ikke kan stoppe samvær, men de kan støtte bostedsforeldrene. Så hvorfor gjør de ikke det da?? Hvis de har anledning. Hvorfor truer de med omsorgsovertakelse? Jeg regner med at det er der det er et hull i loven?

Jeg føler jeg gjentar det jeg skrev først her, altså, men jeg er bare litt treig siden jeg ikke forstår dette i det helet tatt, tydeligvis.

Hvis barnevernet kan ta fra bostedsforeldrene omsorgen for barne (etter vedtak) så ser jeg ikke hvorfor man ikke kan ha en lov som gjør at de kan ta fra samværsforeldrene samværsrett også (etter vedtak) - og at man så har en rettslig prosess i etterkant hvor barnevernet er saksførere for barna, iom at det skal være snakk om barnevern og ikke foreldrevern her.

Men det er jo ikke helt enkelt uansett dette her, for som min kjære påpekte i går, så må man jo ha rettsavgjørelser, man kan ikke bare stole blindt på den som påstår overgrep (selv om det etter rettsavgjørelsen viser seg at den som påstod noe hadde rett).Da blir jo den som blir anklaget rettsløs, og det er jo ikke noe man kan ha i en rettstat. At det er langdryge prosesser og dyre prosesser er vel snarere det man må gjøre noe med?

Altså, hvis jeg og mannen min går fra hverandre, og jeg anklager han for å mishandle barna fysisk eller psykisk, så kan jo det enten være sant eller noe jeg sier fordi jeg er sint på mannen min. Og da må jo en nøytral part avgjøre om det er sant eller ei, de kan jo ikke bare ta mitt ord (eller min manns ord) for god fisk sånn helt uten videre. Så da er det jo logisk at barnevernet sier til meg at dette må gjennom en rettsprosess? Og at barnevernet innleder undersøkelser rettet mot begge bostedene, både den barna har bostedsadresse hos og den de har samvær hos. Og hvis de finner omsorgsvikt så må man sette inn tiltak. Hullet er altså at de ikke går inn og ser på forholdene i samværshjemmet? Det burde jo i grunnen være ganske enkelt å tette det hullet? Lite pennestrøk som sier at barnevernet kan gå inn og vurdere barnas samværshjem på lik linje med bostedshjemmet. Og at de med det grunnlaget kan stoppe samværet. Og så får rettsaken komme etterpå?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier".

Det er nettopp det de skal gjør hvis de følger veilederen. Barnevernet skal undersøke, og politiet skal etterforske.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det er nettopp det de skal gjør hvis de følger veilederen. Barnevernet skal undersøke, og politiet skal etterforske.

Jammen hvofor gjør de ikke det da? Eller gjør de det og det er noe jeg har misforstått her? Det må jo selvfølglig undersøkelser og etterforskning til.

Hva er dette "hullet" som det snakkes om må tettes? At det ikke skal undersøkes og etterforskes før man griper inn, men at man skal ta bekymringsmeldingen slik den er og handle som om det som ble sagt var sant? Jeg vet virkelig ikke om jeg er helt der, altså. Jeg ser jo dillemaet med at man i perioden hvor undersøkelser og etterforskning pågår risikerer å måtte sende unger et sted hvor de absolutt ikke bør være. Jeg synes ikke det høres kjekt ut i det hele tatt. Virkelig ikke. Men da er det jo hastigheten på undersøkelser og etterforskning som må speedes opp, man kan jo ikke hoppe over det leddet?

Hvis det er det som er "hullet" som skal tettes her, så vet jeg plutselig ikke om jeg synes at løsningen er så enkel lengre. Æsj!

Dere står fritt til å fortelle meg at jeg har misforstått og sånn nå altså.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp

Men hvis det jeg sier stemmer, så synes jeg ikke det er så sjokkerende regler i forhold til samværsforeldre.

I realiteten har ikke barnevernet noen utøvende myndighet uansett. Det er jo like ille for ungene å måtte vente på en lang og seig prosess hos fylkesnemda når begge foreldrene er pling i bollen, enn å vente på en rettsavgjørelse på hvem som skal ha omsorgen når bare en av foreldrene er pling i bollen.

Personlig ønsker jeg at barnevernet skal få muligheten til å ta flere midlertidige avgjørelser - helt uavhengig av om dette gjelder for samværsforeldre eller ikke, for at sakene så blir vurdert av en annen instans. Jeg skjønner at det er ønskelig at barnevernet både skal undersøke og ta avgjørelsen. Det kan sammenlignes med at politi også var dommere. Men barnevernet burde få muligheter til hasteavgjørelser, som kan sammenlignes med politiet sin mulighet til å be om varetekt.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men altså, om lovverket er så absurd som det fremstår her, hvorfor i alledager er det ikke easypeasy å få det endret?
Det er jo ingen som IKKE ser den loigiske bristen i at omsrogsforelder skal fratas omsorgen om samvær forelder slår barnet. Selv ikke dommere og namsmenn er så dumme altså. Jeg greier fortsatt ikke helt å tro på at systemet fungerer sånn.

Poenget er vet om den som har omsorgen for barnet ikke greier å beskytte barnet (og i saker hvor man tror samværsforeldre utøver vold er beskyttelsen å gå til sak for å få fjernet samværet, eventuelt samvær under tilsyn), er det kanskje det beste om barnevernet er de som har omsorgen. For å snu på flisa: Mener du at den som har hovedomsorgen for barna er skikket til å ha omsorgen hvis vedkommende ikke prøver å stoppe samvær hvis h*n mener at samværsforeldre er voldelig?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Poenget er vet om den som har omsorgen for barnet ikke greier å beskytte barnet (og i saker hvor man tror samværsforeldre utøver vold er beskyttelsen å gå til sak for å få fjernet samværet, eventuelt samvær under tilsyn), er det kanskje det beste om barnevernet er de som har omsorgen. For å snu på flisa: Mener du at den som har hovedomsorgen for barna er skikket til å ha omsorgen hvis vedkommende ikke prøver å stoppe samvær hvis h*n mener at samværsforeldre er voldelig?

Men dersom omsorgsforelder gjør noe, som å stoppe samvær, melde ifra til BV osv så risikerer denne å miste omsorgen til den som de prøver å verne barnet fra? Eller har jeg misforstått?

[Milfrid]

Him, du sier det jeg forsøker å si så uendelig mye bedre enn meg. Verken barnevern eller politi kan være dommere, men de burde ha lov til å ta midlertidige hasteavgjørelser der hvor undersøkelser viser at det er grunn til bekymring - og da enten det gjelder samværshjem eller bostedshjem.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men dersom omsorgsforelder gjør noe, som å stoppe samvær, melde ifra til BV osv så risikerer denne å miste omsorgen til den som de prøver å verne barnet fra? Eller har jeg misforstått?

Det er jo ikke mulig å forutsi domsavgjørelser 100%, hadde det vært det så hadde man jo ikke trengt et rettsapperat i det hele tatt.

Personlig så ville jeg jo ha trodd at hvis barnevernet vitner for en av foreldrene i en sak om samvær (helt uavhengig av om det er den med hovedomsorgen eller om det er samværsforelderen) så vil jeg tro det veier veldig tungt hos de som dømmer. Jeg har i grunnen stor tiltro til rettsapperatet her i Norge, men det er klart, det er ingen systemer som er ufelbare.

Hovedproblemet i alle saker som omhandler private relasjoner er at det er mye som er vanskelig å bevise.

Men jeg mener det er et kjempeproblem at alle parter - men spesielt barna - blir hengende i limbo veldig lenge.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men dersom omsorgsforelder gjør noe, som å stoppe samvær, melde ifra til BV osv så risikerer denne å miste omsorgen til den som de prøver å verne barnet fra? Eller har jeg misforstått?

Ja, det er riktig.

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det er nettopp det de skal gjør hvis de følger veilederen. Barnevernet skal undersøke, og politiet skal etterforske.

Men det er frivillig for samværsforelderen hvor mye denne har lyst til å delta i barnevernets undersøkelse - dersom de nå starter en slik i det hele tatt. Husk det. Det er ikke bare tiltak som er frivillig, men alt annet også.