Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

[Acino]

Nå innrømmer jeg glatt at jeg ikke har lest hele tråden, men fikk lest mange nok innlegg til å kunne si: Tenk, det finnes faktisk flere som meg/oss! Vi drikker heller ikke. Ingen oh store grunner til det, vi er ikke anti eller noe, vi bare enten ser ikke poenget eller liker ikke. Joda, jeg kan faktisk få ett innfall å prøve meg på ett kvart vinglass på det ene julebordet i året - fordi det virker så koselig å like ett glass vin til maten. Men sånn generelt, nei, drikker ikke. Ja, rusbrus, cider og søte drinker, de smaker godt, men det gjør brus også. Fryktelig vanskelig å forstå dette, for andre; går da vel f.eks ikke an å ha det artig på byn uten å drikke!?! Bare for å gjøre det ekstra ufattelig for folk liker jeg ikke te eller kaffe heller, skummel gjest jeg, kan faktisk ta til takke med vann!

[Harriet Vane]

Jeg oppfatter forresten en del av de som ikke drikker som litt anale, fulle av kontrollbehov, rett og slett. Noen i nær familie er Veldig Totalavholds og det er rett og slett ut fra panikk for å noen sinne miste så mye som et gram kontroll over seg selv og situasjonen. Og jeg kjenner til flere sånne.

I tillegg er avholdsoppførselen trigget av noen få opplevelser i vedkommendes ungdom, der noen drakk seg overstadig beruset. Ergo deles verden inn i Full og Edru, ingenting i mellom, og det snakkes foraktfullt om Fylla. Og alt fra å drikke femlitersdunker med rødssprit til et halvt glass hvitvin dekkes av begrepet Fylla.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Forelske meg i en avholdsmann? Nei.

Jøye. Det har jeg ikke tenkt på en gang. Jeg elsker vin og whisky, men helten er ikke glad i alkohol og drikker stort sett brus. Ikke drikker han kaffe heller, enda så glad jeg er i espressomaskinen min. Jeg syns det er mye verre med folk som ikke klarer drikke uten å bli fulle, enn med folk som er avholds. Det siste påvirker jo ikke meg negativt overhodet, og står egentlig respekt av.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg oppfatter forresten en del av de som ikke drikker som litt anale, fulle av kontrollbehov, rett og slett. Noen i nær familie er Veldig Totalavholds og det er rett og slett ut fra panikk for å noen sinne miste så mye som et gram kontroll over seg selv og situasjonen. Og jeg kjenner til flere sånne.

I tillegg er avholdsoppførselen trigget av noen få opplevelser i vedkommendes ungdom, der noen drakk seg overstadig beruset. Ergo deles verden inn i Full og Edru, ingenting i mellom, og det snakkes foraktfullt om Fylla. Og alt fra å drikke femlitersdunker med rødssprit til et halvt glass hvitvin dekkes av begrepet Fylla.

Det er jo selvsagt helt tåpelig. Men det er jo ikke sånn at alle som ikke drikker har et sånt syn på det.

Og så må jeg innrømme at jeg rister på hodet av at noen kan tenke at en person som er avholdsmenneske er uegnet som kjærestemateriell for seg selv. Da syns jeg kanskje det er på tide å revurdere eget forhold til alkohol. En sånn ting kan da umulig være så viktig, at om du møter den perfekte partner så gir du opp forholdet før du har begynt pga at han/hun ikke liker smaken av vin. Det blir for rart for meg, altså.

[Harriet Vane]

Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.

Sånne ting er viktige for meg også, for de aller fleste vil jeg tro. Jeg er livsnyter på min hals! Men uten alkoholen. Nå er jo jeg og mannen min samkjørte på en prikk der da, så det passer finfint.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

.....dersom jeg var den eneste i huset som (...) skamløst likte sex.

Ja, DET hadde blitt stusslig, kan jeg tenke meg.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Jeg ser ikke sammenhengen. Betyr det at man ikke liker alkohol at man ikke liker noen av de andre tingene?

Lastenes sum er konstant sies det, så når jeg verken drikker eller røyker blir det bare mer plass til andre ting.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg ser ikke sammenhengen. Betyr det at man ikke liker alkohol at man ikke liker noen av de andre tingene?

Lastenes sum er konstant sies det, så når jeg verken drikker eller røyker blir det bare mer plass til andre ting.

:har gjemt whiskyen til Drammen, gleder seg til kvelden:

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.

Enig i det (minus røyken ). Jeg har ikke problemer med å ha venner som er avholds, men jeg vet ikke om jeg hadde likt å være den eneste i et forhold som syntes at vin var kos.

Det blir fort litt problematisk når den man er sammen med har andre preferanser for hva som skal nytes. Jeg merker det litt nå som vi har besøk av svigers, som tydeligvis har gone lavkarbo på sine eldre dager. Vi skulle ta de med på vår lokale favoritt-restaurant - en liten italiensk restaurant - og da ble det veldig vanskelig når det meste ble servert med en eller annen form for pasta. Det er jo ok når det bare er svigers, men jeg tror jeg hadde slitt om han jeg delte avis med hadde en hel haug med ting på en fy-liste, som gjorde det vanskelig å spise andre steder enn hjemme, uten at det ble styr av det.

Men selvfølgelig, om min kjære hadde bestemt seg for å bli avholds eller bestemt seg for å leve resten av livet uten andre ting jeg liker å nyte, så hadde jeg ikke krevd skillsmisse. Dvs, om han plutselig hadde bestemt seg for at sølibat var tingen hadde han neppe vart fryktelig lenge. Da hadde han fått beskjed om at han gjerne måtte fortsette å være bestevennen min, men at jeg ville finne en som kunne finne elsker-funksjonen.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

jeg tror jeg hadde slitt om han jeg delte avis med hadde en hel haug med ting på en fy-liste, som gjorde det vanskelig å spise andre steder enn hjemme, uten at det ble styr av det.

Jeg er glad min mann ikke synes det er problematisk! :matintolerant: Men jeg drikker jo innimellom da, til gjengjeld.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg er glad min mann ikke synes det er problematisk! :matintolerant: Men jeg drikker jo innimellom da, til gjengjeld.

Det var det jeg tenkte at jeg skulle slengt på en setning om at det selvfølgelig ble noe annet om man ikke tolererte det ene eller det andre. Jeg dropper ikke mannen fordi han er allergisk mot noe.

Men jeg tenker at om han plutselig hadde blitt fanatisk vegitarianer eller noe så hadde det nok blitt en liten samlivskrise mens vi fant ut hvordan det skulle løses praktisk.

For meg er mat og vin en sosial greie - vi lager god mat, vi snakker om vinen vi drikker, det hadde virkelig blitt et tap om jeg skulle nyte dette alene. Akkurat på samme måte som jeg ikke går på kino alene, og ser veldig lite på tv/film alene. Opplevelsen er ikke den samme.

Men jeg har innsett at jeg er sær, altså.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Det er jo selvsagt helt tåpelig. Men det er jo ikke sånn at alle som ikke drikker har et sånt syn på det.

Og så må jeg innrømme at jeg rister på hodet av at noen kan tenke at en person som er avholdsmenneske er uegnet som kjærestemateriell. Da syns jeg kanskje det er på tide å revurdere eget forhold til alkohol. En sånn ting kan da umulig være så viktig, at om du møter den perfekte partner så gir du opp forholdet før du har begynt pga at han/hun ikke liker smaken av vin. Det blir for rart for meg, altså.

Det var ingen som sa at en avholdsmann var uegnet som kjærestemateriell. Det var noen som sa at det ikke ville passet for seg. Det blir noe veldig annet.

Jeg har tenkt på det der siden jeg leste det. Jeg tror ikke jeg hadde hengt meg opp i det om Drammen viste seg å være avholdsmann. Men jeg vet ikke. Jeg er selvsagt bombesikker på at om han nå fant ut at han ikke gadd røre alkohol mer så ville det ikke spilt noen rolle.

[Harriet Vane]

Det finnes mange folk som er kjærestemateriell, men veldig få som er kjærestemateriell for meg.

Jeg er mye mer fleksibel og tolerant i fht venner, men dem lever jeg jo ikke sammen med.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.

Men det blir jo noe annet, dersom man ikke liker å kose seg med gode ting generelt. Jeg snakker om å avvise en potensielt perfekt partner ene og alene på grunnlaget å ikke ville drikke alkohol. Jeg har akkurat samme holdningen som deg, egentlig, bortsett fra at jeg ikke drikker alkohol, delvis fordi det er et relativt smalt utvalg av alkoholholdig drikke jeg liker, men hovedsakelig fordi medisiner jeg går på reagerer med alkohol og gjør meg utrolig dårlig de påfølgende dagene. Men jeg gidder ikke fortelle alle det, fordi det uten unntak fører til et enormt fokus på meg og min (manglende) helse, som kan ta en hel kveld å utrede, derfor kan jeg fint si "liker ikke" eller "hakke lyst" som grunn.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det var ingen som sa at en avholdsmann var uegnet som kjærestemateriell. Det var noen som sa at det ikke ville passet for seg. Det blir noe veldig annet.

Flisespikk, men jeg kan godt presisere det i innlegget.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg oppfatter forresten en del av de som ikke drikker som litt anale, fulle av kontrollbehov, rett og slett. Noen i nær familie er Veldig Totalavholds og det er rett og slett ut fra panikk for å noen sinne miste så mye som et gram kontroll over seg selv og situasjonen. Og jeg kjenner til flere sånne.

I tillegg er avholdsoppførselen trigget av noen få opplevelser i vedkommendes ungdom, der noen drakk seg overstadig beruset. Ergo deles verden inn i Full og Edru, ingenting i mellom, og det snakkes foraktfullt om Fylla. Og alt fra å drikke femlitersdunker med rødssprit til et halvt glass hvitvin dekkes av begrepet Fylla.

Dette kjenner jeg meg ikke igjen i, i det hele tatt. Ikke har jeg tenkt slik om de som velger å ikke drikke alkohol heller.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.

Godt sagt.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Acino, her.

Nå innrømmer jeg glatt at jeg ikke har lest hele tråden, men fikk lest mange nok innlegg til å kunne si: Tenk, det finnes faktisk flere som meg/oss! Vi drikker heller ikke. Ingen oh store grunner til det, vi er ikke anti eller noe, vi bare enten ser ikke poenget eller liker ikke. Joda, jeg kan faktisk få ett innfall å prøve meg på ett kvart vinglass på det ene julebordet i året - fordi det virker så koselig å like ett glass vin til maten. Men sånn generelt, nei, drikker ikke. Ja, rusbrus, cider og søte drinker, de smaker godt, men det gjør brus også. Fryktelig vanskelig å forstå dette, for andre; går da vel f.eks ikke an å ha det artig på byn uten å drikke!?! Bare for å gjøre det ekstra ufattelig for folk liker jeg ikke te eller kaffe heller, skummel gjest jeg, kan faktisk ta til takke med vann!

Samme forholdet har vi til alkohol, altså mannen min og jeg. Han kan to ganger i året, kanskje ta seg et glass øl og jeg et glass vin, men i sosialt selskap kan vi like godt ta en cola. Vi har ikke noe imot alkohol, men vi drikker det vi har lyst på når vi vil. Etter å ha hatt alkoholisme tett på livet tidligere så er jeg glad jeg har en mann som er så avslappet til alkohol.