Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.

Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.

Enig i det (minus røyken ). Jeg har ikke problemer med å ha venner som er avholds, men jeg vet ikke om jeg hadde likt å være den eneste i et forhold som syntes at vin var kos.

Det blir fort litt problematisk når den man er sammen med har andre preferanser for hva som skal nytes. Jeg merker det litt nå som vi har besøk av svigers, som tydeligvis har gone lavkarbo på sine eldre dager. Vi skulle ta de med på vår lokale favoritt-restaurant - en liten italiensk restaurant - og da ble det veldig vanskelig når det meste ble servert med en eller annen form for pasta. Det er jo ok når det bare er svigers, men jeg tror jeg hadde slitt om han jeg delte avis med hadde en hel haug med ting på en fy-liste, som gjorde det vanskelig å spise andre steder enn hjemme, uten at det ble styr av det.

Men selvfølgelig, om min kjære hadde bestemt seg for å bli avholds eller bestemt seg for å leve resten av livet uten andre ting jeg liker å nyte, så hadde jeg ikke krevd skillsmisse. Dvs, om han plutselig hadde bestemt seg for at sølibat var tingen hadde han neppe vart fryktelig lenge. Da hadde han fått beskjed om at han gjerne måtte fortsette å være bestevennen min, men at jeg ville finne en som kunne finne elsker-funksjonen.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

jeg tror jeg hadde slitt om han jeg delte avis med hadde en hel haug med ting på en fy-liste, som gjorde det vanskelig å spise andre steder enn hjemme, uten at det ble styr av det.

Jeg er glad min mann ikke synes det er problematisk! :matintolerant: Men jeg drikker jo innimellom da, til gjengjeld.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg er glad min mann ikke synes det er problematisk! :matintolerant: Men jeg drikker jo innimellom da, til gjengjeld.

Det var det jeg tenkte at jeg skulle slengt på en setning om at det selvfølgelig ble noe annet om man ikke tolererte det ene eller det andre. Jeg dropper ikke mannen fordi han er allergisk mot noe.

Men jeg tenker at om han plutselig hadde blitt fanatisk vegitarianer eller noe så hadde det nok blitt en liten samlivskrise mens vi fant ut hvordan det skulle løses praktisk.

For meg er mat og vin en sosial greie - vi lager god mat, vi snakker om vinen vi drikker, det hadde virkelig blitt et tap om jeg skulle nyte dette alene. Akkurat på samme måte som jeg ikke går på kino alene, og ser veldig lite på tv/film alene. Opplevelsen er ikke den samme.

Men jeg har innsett at jeg er sær, altså.