NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

Hannah - det er da ikke noen menneskerett å gjennom hele livet ha en jobb med et visst lønnsnivå?

[Pelikan]

De nye reglene rammer svært hardt de som er tidsbegrenset/ung-ufør. De kan ikke reise utenlands på ferie (da må de søke NAV) og da blir det ikke noen "hopp på tur", som ofte er det eneste de har råd til. Dvs de blir avskåret fra å ha ferie (iallefall utenlands). Det å sammenligne folk som er jobbsøkende med ung-ufør er for meg helt uforståelig. De er jo ikke i stand til å jobbe i en periode, så hvorfor i granskauen skal de levere inn meldekort? Ofte så er de også såpass syke at de ikke er i stand til det, og leverer de inn for sent, så er det ett helv.... å få tilbakebetalt penger. 6 mnd tar NAV å behandle dette (iallefall i denne kommunen)! Har ett familiemedlem i denne situasjonen, så dette vet jeg.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hannah - det er da ikke noen menneskerett å gjennom hele livet ha en jobb med et visst lønnsnivå?

Tja.. nei kanskje ikke, men jeg syns ikke det er riktig at man skal risikere å måtte ta en jobb med dårligere lønn, fordi man er syk og ikke kan ha den jobben man gjerne er utdannet til, og kanskje til og med har studielån fra enda.

Det stiller seg annerledes om ingeniøren blir lei, og heller vil sitte i kassa på Rimi syns jeg.

Man skal ikke måtte lide økonomisk fordi man blir syk. Det er en enormt stor belastning å få en kronisk sykdom i utgangspunktet, om man ikke også må slite økonomisk pga dette.

[GydaG]

Altså, jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i at det er enkelt å bli omskolert altså. Jeg er faglært kokk, og jobbet meg gjennom en helvetes julebordsesong med prolaps i ryggen, som var skikkelig ulurt. Jeg gikk gjennom mye behandling og styr for å prøve å komme meg tilbake i jobb, men pga andre diagnoser nyttet det ikke. Jeg fikk ikke gjennomslag fra aetat den gang for at det var lurt å sette i gang med en annen utdannelse, enda jeg definitivt kvalifiserte (noe de har reagert på i ettertid på et annet navkontor) og endte med å ta kontakt med et vikarbyrå og stilte meg til disposisjon for hva det nå enn var de kunne bruke meg til. Så hadde jeg noen år med jobb som fungerte forholdsvis greit, men traff veggen igjen til slutt. Og den mølla jeg har vært gjennom den siste tiden er utmattende, og jeg stoler ikke lengre på at det de sier på nav stemmer, for de har ombestemt seg så mange ganger og avdelingene seg i mellom er også gode på å overstyre avgjørelser andre har tatt, noe som har ført til at jeg faktisk har blitt sykere enn jeg var i utgangspunktet.
Jeg drømmer om at jeg en dag skal orke å kjempe gjennom systemet for å komme til et punkt hvor jeg føler jeg ikke er en byrde for samfunnet, og det handler ikke så mye om at jeg skal få en gratis utdannelse, men det å faktisk få hjelp til å finne ut hva jeg og min kropp kan fungere med er noe jeg ikke klarer på egenhånd. Hittil har jeg sett at jeg faller mellom alle båser de har laget, og det er et problem for både nav og meg. Jeg tviler ikke på at det sitter mange navansatte og gjør en fantastisk jobb rundt omkring, og en vakker dag kan det jo hende jeg treffer på et sånt eksemplar.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hannah - det er da ikke noen menneskerett å gjennom hele livet ha en jobb med et visst lønnsnivå?

Slett ikke, men om man blir yrkesufør etter lang tid i et yrke med en viss lønn, er det jo sannsynlig at å gå drastisk ned i lønn vil føre til at man må gjøre store forandringer i levestandard, pgfa forpliktelser man har tatt på seg på grunnlag av lønnsnivået sitt. Jeg syns ikke det er riktig f.eks at barn skal måtte flytte fra hjemmet sit fordi mamma har blitt syk.