Sv: NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere
Jeg har full forståelse for at møtet med NAV og andre prosesser gjør at mange mister motet og innsatsviljen. Man er gjerne i utgangspunktet ikke i den beste situasjonen når man må ta kontakt med NAV, og skjemaveldet, mye inkompetanse og mange motstridene beskjeder er utslitende. Det hjelper ikke på selvtillit og guts. (Jeg er også rimelig oppgitt over hvor utrolig vanskelig det er for NAV å svare på spørsmål fra arbeidsgivere som ønsker å tilrettelegge for sine arbeidstakere. )
... og om man i mange år har vært syk, ikke fått diagnose, kreket seg på en jobb som kanskje ikke er fantastisk givende, slitt seg fullstendig ut, ja, da har jeg også full forståelse for at det kan være en lettelse når man endelig ikke lenger trenger å kjempe seg gjennom hver dag.
Dette var noe dramatisk lagt frem, men hva skal man si? Jeg har full forståelse. Samtidig er det rimelig opplagt at det er en del som trenger et spark bak mer enn et klapp på kinnet. Greia er vel at det skal gå an å både ta hensyn til de som trenger hjelp og støtte, og gi det essensielle dyttet til de som trenger mer bastant oppmuntring.
Dette er ikke en svart/hvit problemstilling, det er i gråsonene man finner utfordringene, som Polyanna skrev veldig bra om.
|