NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Man er ikke snill om man lar folk bli langtidssykemeldte, man har ikke gjort dem en tjeneste.

Og jeg tror at andelen "bevisste snyltere" er kjempeliten. Men jeg er enig med Polyanna, det finnes mange som ikke jobber av helt andre grunner enn fysisk medisinske grunner.

Men jeg synes at mange glemmer hvorfor man skal jobbe også, man jobber jo for å forsørge seg og sine.

Der sier du mye riktig tror jeg. Et eksempel er ei jeg kjenner. Typisk eksempel på ei som ingen skjønner hvorfor ikke jobber, det tiskes og viskes i krokene om hun egentlig bare har vondt i viljen. Hun er nemlig svært aktiv ellers. Det startet med en hypotyreose, så ballet det på seg, det var ingen jobb å gå tilbake til og hun hadde nok glemt hvordan man ter seg i arbeidslivet. Og selv om viljen var tilstede er det ikke lett å skaffe seg en jobb man trives i når man har vært ute av arbeidslivet så lenge. Selvfølelsen synker og man lager forklaringer for seg selv på hvorfor man ikke kan jobbe.

Om det var fastlegen eller NAV som dyttet litt forsiktig vet jeg ikke, men damen begynte å trene og fikk seg en NAV-utplassering i en bransje hun var interessert i. Hun fikk forlenget og forlenget en stund, så kom det en høysesong og hun ble ansatt i ordinær jobb. Og nå er hun tilbake der alle hele tiden har følt hun burde være, som heltids yrkesaktiv og velfungerende.

Poenget er at når man har falt så langt utenfor arbeidslivet at man ikke lenger har noen jobb å gå tilbake til, er det ganske tungt å komme igang. Ikke er det lett å få en jobb og ikke er det lett å mønstre nok selvtillit og energi til å få dette til, selv om man egentlig vil innerst inne. Men det er vel noe av dette man prøver å jobbe med, å snu forløpet mens det ennå er en jobb å komme tilbake til. Eller i hvertfall før man har kommet i et kronifisert forløp av noe som kunne vært snudd mye enklere på et tidligere tidspunkt.