NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Samtidig er det rimelig opplagt at det er en del som trenger et spark bak mer enn et klapp på kinnet.

Jeg tror at det beste, spesielt når det gjelder yngre langtidssykemeldte er et klapp på kinnet og skryt og hjelp til å komme seg ut i arbeid. For det er jo helt utvilsomt det, at om man får folk i arbeid som de trives og har det greit i, så har de det bedre enn om de er langtidsledige eller langtidssykemeldte.

Man er ikke snill om man lar folk bli langtidssykemeldte, man har ikke gjort dem en tjeneste.

Og jeg tror at andelen "bevisste snyltere" er kjempeliten. Men jeg er enig med Polyanna, det finnes mange som ikke jobber av helt andre grunner enn fysisk medisinske grunner.

Men jeg synes at mange glemmer hvorfor man skal jobbe også, man jobber jo for å forsørge seg og sine.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror at det beste, spesielt når det gjelder yngre langtidssykemeldte er et klapp på kinnet og skryt og hjelp til å komme seg ut i arbeid. For det er jo helt utvilsomt det, at om man får folk i arbeid som de trives og har det greit i, så har de det bedre enn om de er langtidsledige eller langtidssykemeldte.

Man er ikke snill om man lar folk bli langtidssykemeldte, man har ikke gjort dem en tjeneste.

Og jeg tror at andelen "bevisste snyltere" er kjempeliten. Men jeg er enig med Polyanna, det finnes mange som ikke jobber av helt andre grunner enn fysisk medisinske grunner.

Men jeg synes at mange glemmer hvorfor man skal jobbe også, man jobber jo for å forsørge seg og sine.

Hmja, jeg definerer ikke "et spark bak" som å med vilje holde tilbake alle NAV-utbetalinger, sammenstripsede håndledd og å gaffes fast til et samlebånd. Men, jeg tror mange unge som havner i "systemet" trenger en realitetssjekk på hva de faktisk kan oppnå om de kommer seg ut i arbeidslivet, som er uoppnåelig hvis de skal fortsette å leve på NAV. Selv om det, merkelig nok, kan føles som den enkleste utveien.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hmja, jeg definerer ikke "et spark bak" som å med vilje holde tilbake alle NAV-utbetalinger, sammenstripsede håndledd og å gaffes fast til et samlebånd. Men, jeg tror mange unge som havner i "systemet" trenger en realitetssjekk på hva de faktisk kan oppnå om de kommer seg ut i arbeidslivet, som er uoppnåelig hvis de skal fortsette å leve på NAV. Selv om det, merkelig nok, kan føles som den enkleste utveien.

Der er jeg enig. Det gjelder å se mulighetene i folk og hjelpe dem til å se dem selv også. Trur eg.

Noen (ikke alle) tror jeg rett og slett trenger hjelp til å lage seg en femårsplan. De trenger det kanskje ikke istedet for penger umiddelbart, men jeg tror det på NAV-kontor kan foregå veldig mye bra som ikke handler om å sende penger til kontoen også. Gitt at de hadde hatt kapasiteten, holdningene og kompetansen.

For å ta et annet eksempel: Sosialstønad. Slik det er nå virker det som om sosionomene har så altfor mye å gjøre i utgangspunktet at det er lite rom for økonomisk veiledning.

Noe av det viktigste jeg tror man kan møte folk som av en eller annen grunn er nede for telling med er håp, trygghet og en slagplan man lager sammen. Og da snakker jeg ikke bare om kosemose og pjusking. Det er veldig lite hjelp i det alene. Jeg snakker om vennligsinnet hjelp til å komme i gang med livet sitt for folk som står fast. Som trygdemottaker er man på en måte "ansatt av NAV". Og da kan jobben være å motta behandling, leve best mulig med den sykdommen man har eller jobbe med slagplanen sin.

Drømmescenarioet måtte vel være om NAVs saksbehandlere hadde kapasitet til å bedrive litt mer veiledning. Ikke bare i forhold til rettigheter. Jeg tror nemlig de aller fleste mennesker ønsker å få et så godt liv som mulig. Og jeg tror også at det er mye kompetanse i NAV som også drukner i saksbehandling, lovverk, underbemanning og omstilling.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Drømmescenarioet måtte vel være om NAVs saksbehandlere hadde kapasitet til å bedrive litt mer veiledning.

Det er vel egentlig dette som var en av hovedmålsetningene med NAV-reformen. Mer hjelp samlet på et sted, og bedre veiledning for brukerne. Møte folk fjes til fjes. Her har sosialtjenestene fra kommunene tradisjonelt hatt stor kompetanse, og var vel tenkt å skulle fungere som en slags modell for hvilken retning man ønsket at NAV (arbeid og trygd) skulle ta. Dessverre har man ikke slik jeg har oppfattet det gått i den retningen i NAV, man har mer enn nok med å bedrive brannslokking. Jeg håper man etterhvert får styr på skuta, og tar fatt i disse tingene.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er vel egentlig dette som var en av hovedmålsetningene med NAV-reformen. Mer hjelp samlet på et sted, og bedre veiledning for brukerne. Møte folk fjes til fjes. Her har sosialtjenestene fra kommunene tradisjonelt hatt stor kompetanse, og var vel tenkt å skulle fungere som en slags modell for hvilken retning man ønsket at NAV (arbeid og trygd) skulle ta. Dessverre har man ikke slik jeg har oppfattet det gått i den retningen i NAV, man har mer enn nok med å bedrive brannslokking. Jeg håper man etterhvert får styr på skuta, og tar fatt i disse tingene.

Ja, det tror jeg ville ha blitt veldig bra.

En ting jeg har reagert litt på i NAV trygd, er at rehabiliteringsperspektivet ser ut til å ha forsvunnet. Istedet for å slå sammen tidligere praksiser og ytelser, behandles alle stadig mer som om de var attføringskandidater. Og da blir det jo litt feil. I alle fall for de som ikke er der hvor det har noe for seg. For noen er jo i et rehabiliteringsløp uansett om det heter rehabiliteringspenger eller AAP.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Man er ikke snill om man lar folk bli langtidssykemeldte, man har ikke gjort dem en tjeneste.

Og jeg tror at andelen "bevisste snyltere" er kjempeliten. Men jeg er enig med Polyanna, det finnes mange som ikke jobber av helt andre grunner enn fysisk medisinske grunner.

Men jeg synes at mange glemmer hvorfor man skal jobbe også, man jobber jo for å forsørge seg og sine.

Der sier du mye riktig tror jeg. Et eksempel er ei jeg kjenner. Typisk eksempel på ei som ingen skjønner hvorfor ikke jobber, det tiskes og viskes i krokene om hun egentlig bare har vondt i viljen. Hun er nemlig svært aktiv ellers. Det startet med en hypotyreose, så ballet det på seg, det var ingen jobb å gå tilbake til og hun hadde nok glemt hvordan man ter seg i arbeidslivet. Og selv om viljen var tilstede er det ikke lett å skaffe seg en jobb man trives i når man har vært ute av arbeidslivet så lenge. Selvfølelsen synker og man lager forklaringer for seg selv på hvorfor man ikke kan jobbe.

Om det var fastlegen eller NAV som dyttet litt forsiktig vet jeg ikke, men damen begynte å trene og fikk seg en NAV-utplassering i en bransje hun var interessert i. Hun fikk forlenget og forlenget en stund, så kom det en høysesong og hun ble ansatt i ordinær jobb. Og nå er hun tilbake der alle hele tiden har følt hun burde være, som heltids yrkesaktiv og velfungerende.

Poenget er at når man har falt så langt utenfor arbeidslivet at man ikke lenger har noen jobb å gå tilbake til, er det ganske tungt å komme igang. Ikke er det lett å få en jobb og ikke er det lett å mønstre nok selvtillit og energi til å få dette til, selv om man egentlig vil innerst inne. Men det er vel noe av dette man prøver å jobbe med, å snu forløpet mens det ennå er en jobb å komme tilbake til. Eller i hvertfall før man har kommet i et kronifisert forløp av noe som kunne vært snudd mye enklere på et tidligere tidspunkt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Poenget er at når man har falt så langt utenfor arbeidslivet at man ikke lenger har noen jobb å gå tilbake til, er det ganske tungt å komme igang. Ikke er det lett å få en jobb og ikke er det lett å mønstre nok selvtillit og energi til å få dette til, selv om man egentlig vil innerst inne. Men det er vel noe av dette man prøver å jobbe med, å snu forløpet mens det ennå er en jobb å komme tilbake til. Eller i hvertfall før man har kommet i et kronifisert forløp av noe som kunne vært snudd mye enklere på et tidligere tidspunkt.

Jaaaa. Viktig, viktig!

[Milfrid]

Jeg får ikke prikket deg Katta, men jeg får dessverre ikke lov. Du kan få litt åpen skryt i tråden i stedet. Du har sagt fryktelig mye klokt i denne tråden.

Og til de som spurte tidligere i tråden. Jeg snakket om USA, ja. Jeg betviler at det gjelder for lærere i Norge. Men det er nok en del andre yrker i Norge hvor grensen for trygd og arbeidsinntekt ikke er all verdens. Og når disse yrkene kanske ikke er de mest spennende i verden, så kan jo det bety litt for motivasjonen.