Hva menes egentlig med "Brølemamma"?

[Kirsebær]

Dette er så interessannt, syns jeg. Og spesielt når jeg har en usannsynlig kjedelig dag her hjemme. :blah:

Da jeg vokste opp var det ingen roping eller direkte kjefting. Det var prating og tilsnakk, men alltid i rolige former. (Jeg vokste virkelig opp i en happymuffinfamilie, altså. )
Men jeg husker én gang at min far eksploderte og ropte meg noen sannhetens ord, og jeg ble redd og var i sjokk lenge etterpå. Og det var han også. Dette var en reaksjon som var helt uventet både for meg og han. Det ga jo ingen varige mén det heller, men jeg var lenge utrygg på ham etterpå.

Med Stesnuppa (13) har vi en del andre utfordringer selvsagt enn vi har med Poden (5). Der har det hendt at jeg har hatt lyst til å rope, ta tak i henne og riste henne. Men på grunn av litt forskjellige saker så skal i hvertfall jeg gjøre mitt til at ingen her i huset brøler til henne i sinne. Det er ikke det hun trenger fra oss. Men jeg merker at jeg er mye skarpere og tydeligere sint på henne enn på Poden. Det er kanskje ikke så rart, alderen tatt i betraktning.