Er det for lett å slippe unna med omsorgssvikt?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Formelt er det forelderen med den daglige omsorgen som stanser samværet. Denne kan få støtte fra ulike instanser og bestemmelsen kan bekreftes av en midlertidig avgjørelse i retten - men det er fortsatt den med den daglige omsorgen som må drive hele prossessen selv.

(Det koster fort noen hundretusener å ta en slik prossess. De som ikke har fri rettshjelp må dekke dette også selv i tillegg til å bevise saken sin godt nok til både å stanse samværet og ikke å miste omsorgen selv.)



Barnevernet må fritas fra taushet fra departementet. Det fine med det er at når departementet fritar så hjelper det ikke om en av foreldrene prøver å nekte dem å si noe. Men - dette fordrer jo da at barnevernet har engasjert seg i saken i utgangspunktet. Som en hovedregel så har de faktisk ikke det.

Også de der mor bor på krisesenter er det altså mors (jeg sier mor, men poenget er kjønnsnøytralt - det bor også menn på krisesentere) ansvar å ta saken til retten og få stanset samværet. Dette skal mor klare samtidig som hun selv er kraftig traumatisert. Det pleier ikke gå særlig greit - disse sakene kommer ofte ikke opp til doms. Det at samværssaker ikke kommer opp til doms men heller stopper i et eller annet forlik underveis sees så som at ordningen med endeløse møter med rettsmekling for å få partene til å enes er en suksess.

Det er ikke noen automatikk at barnevernet involveres selvom mor og barna bor på krisesenter. Det er heller ikke noen automatikk i at det sees på som noe annet enn manipulasjon fra mors side og bevis på at hun trekker barna inn i en voksenkonflikt at mor bor på krisesenter sammen med barna sine.

Dette er jo helt horribelt.
Det må da seriøst en lovendring til? Finnes det ingen instans som tenker på barnas rettigheter og velferd? Som setter barna først? Som tar barnas side i slike saker?
Om mor bryter ut av et voldelig hjem, havner på krisesenter og er helt nedbrudt, og ikke klarer å dra en foreldrefordelingssak gjennom rettsvesenet selv, er det da ingen som stiller opp for barnet (barna)??