Et likestilt brøl

[AprilRyan]

Det er så mye snakk om hva som er naturlig, f.eks Østli som tydeligvis mener at hjemmerollen går på tvers av et eller annet kjønnsspesifikt. Men faktum er jo at hele samfunnsstrukturen vår med 9-4-jobb og en veldig lukket og selvstendig kjernefamilie er så langt fra noe naturlig at hverken mann, kvinne eller barn kan befinne seg i et slags optimalt habitat. Jeg sier ikke at jeg har tro på at vi må finne tilbake til en slags urtilstand. Det er naivt i mitt hode. Vi er kulturelle og former det samfunnet vi lever i. Poenget mitt er at den samfunnsstrukturen vi lever i i dag, med arbeid ute og en sterk kjernefamilie, tilrettelegger for skjev fordeling av ansvar for barn og hjem. Som Smilefjes nevner så ammer mor ofte barnet og så lenge en av foreldrene må jobbe for å forsørge er det lett å tenke at det er naturlig at far er mer borte fra hjemmet. Det jeg derimot kjente på da jeg var sliten og syk etter minstens fødsel var en sterk avhengighet av mannen, som om vi burde ha vært limt sammen. Den var helt intens og det føltes helt feil at babyen først og fremst skulle være mitt aleneansvar i den perioden.