Konfirmasjonsgave

[Darth]

Om ikke annet så kan det være en øvelse i å være takknemlig for det man får - en dyd jeg syns er sterkt undervurdert.

Jeg har smykkene jeg fikk til konfirmasjonen fortsatt, kunne ikke tenke meg å smelte det om. Hjertet fra tanta mi, hun døde da jeg var 18. Smykket som søstrene mine spleiste på. Armbåndet fra bestevenninna mi. Jeg kan fortsette og fortsette og fortsette - for meg er det verdifulle minner knyttet til disse tingene. Ja, jeg var takknemlig for pengene jeg fikk også, og jeg fikk kjøpt meg ting jeg ønsket meg, men jeg kunne ikke tenke meg å smelte om gaver jeg har fått.