Konfirmasjonsgave

[Darth]

Jeg har som praksis å gi en skikkelig gave (pluss en mindre sum penger gjerne) til de barna jeg er fadder til - resten får en ren pengegave. Da kan de kjøpe seg noe de ønsker seg, mens fadderbarna blir nødt til å akseptere at jeg ønsker at de skal ha et varig minne om den fantastiske fadderen sin .

[amor]

Jeg har en konfirmant neste helg - en gutt.

Han ønsker seg kun penger slik at han på sikt kan kjøpe seg et par store ting som han ønsker seg. Jeg tror at tanken om at dette ble kjøpt for konfirmasjonspengene er noe han vil ha med seg videre.

Jeg tenker å gi han en ting i tillegg til penger og kjøper en stor, fin kokebok. Gutten er rå på kjøkkenet og har interesser i den retning så derfor vet jeg at denne gaven kan komme til glede og nytte.

[Mams]

Jeg hadde konformant for 2 år siden og skal ha en ny til neste år.
Eldste ønsket seg penger som skal brukes til førerkort og det samme gjør neste års konfirmant.
Noe penger har blitt brukt, eldste fikk Pc av pappaen sin, og kjøpte seg ny skjerm selv.

[Pebbles]

Jeg gir av og til penger og av og ti gaver. Men jeg lurer på hvorfor så mange later til å være motstanere av å gi bort penger? Konfirmasjon er jo en gylden anledning for tenåringer til å kunne kjøpe noe større som man ikke ellers ville hatt mulighet til - er ikke det fint, da?

[Fløyel]

Kamera har vært populært her. Mange konfirmanter sparer jo f.eks. til moped, studier i utlandet eller andre dyre ting og da syntes jeg det er realt og gi penger.

[Charlie]

Jeg er enig i at hva mottaker av gaven ønsker seg er noe man må tenke på. Men samtidig vet jeg da også mange som har vært veldig glade for konfirmasjonsgaver SENERE i livet, selv om det ikke var gave nr. 1 der og da. Jeg syns konfirmanter o.l. Får finne seg i at noen gaver har en av sine viktige verdier i å være et varig minne om dagen.

Forøvrig er den beste gaven det de har gitt seg selv, at de har tatt imot Jesus og sluppet Gud inn i hjertet sitt.

Jeg kan vurdere å gi penger, dersom konfirmanten selv har et seriøst spareprosjekt. Da er jeg veldig glad i ungdom som legger skuldra til og jobber for det sjøl og ikke er redde for å skitne til hendene sine, og ikke bare venter på at mange nok gir nok penger ( i så fall får de ikke mine surt opptjente... )

[Lucifer]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Er det kirkelig konfirmasjon må det jo være en bibel på gavebordet ( opplagt faddergave, siden det er deres jobb, hvis ikke foreldrene gir det) og en salmebok.

Får man ikke bibel i kirken lenger?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Lucifer, her.

Får man ikke bibel i kirken lenger?

Vet ikke hva de får - før var det vel bare nytestamentet i Den Norske Kirke.

[Robyn]

Men hvilken type gaver ser du for deg at er noe de vil sette pris på senere i livet om de ikke ser verdien her og nå?

For det er nemlig lite jeg fikk til konfirmasjonen i 1990 som var i bruk mange år etterpå. Praktiske ting blir utdatert fordi nye og mer moderne ting kommer til, pynteting går ut på dato og det samme gjør smykker.

Om konfirmanten ønsker seg noe spesielt og man vet man kan kjøpe en gave som faller i smak er det virkelig helt topp, men kjøper man noe bare fordi man ikke vil gi penger og fordi man selv syns det kan være en nyttig og fin ting er det vel i grunnen ikke konfirmanten man setter først?

[Daisy]

Jeg fikk et gullarmbånd av min mormor som heg alltid har på meg. :bidrar:

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Forøvrig er den beste gaven det de har gitt seg selv, at de har tatt imot Jesus og sluppet Gud inn i hjertet sitt.

Jeg konfirmerte meg borgerlig da, så jeg er konfirmert uten å ha sluppet jesus inn i mitt hjerte. Var en fin gave til meg selv når jeg tenker tilbake på det.

[Charlie]

Ja, de jeg tenker på er særlig mine venninner naturligvis, det er snakk om type smykker, bunadsølv, eller ting til hjemmet som f.eks. Sølvbestikk osv. Som er lite kult når du er 15, men som du setter pris på når du er voksen og har eget hjem. Og slike ting er jo aktuelle for både gutter og jenter , selv om noen kanskje ennå syns at gutta skal stå for huset og jentene for interiøret - de fleste bor jo noen år for seg selv helt ugift ennå...( Har kompiser som både kan sy gardiner, bake kransekake og har eget sølvbestikk)... Og jeg vet også om folk som har bedt om å få penger istedetfor varige ting, og som har angret på det etterpå. Når penga er brukt opp....

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Sybil, her.

Jeg fikk et gullarmbånd av min mormor som heg alltid har på meg. :bidrar:




Jeg konfirmerte meg borgerlig da, så jeg er konfirmert uten å ha sluppet jesus inn i mitt hjerte. Var en fin gave til meg selv når jeg tenker tilbake på det.

[GinaK]

Nevøen her er konfirmant til høsten så vi må også tenke på gave etterhvert.
Mange fine tips her.
Gutten er superinteressert i fotball så vi skal sjekke hva en tur til London, inkl. fotballkamp, koster.. men det baller nok på seg, for broren må vel være med, og pappan + mannen her som er onkelen, og da vil jo storebror her også være med.... jadda..

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Ja, de jeg tenker på er særlig mine venninner naturligvis, det er snakk om type smykker, bunadsølv, eller ting til hjemmet som f.eks. Sølvbestikk osv. Som er lite kult når du er 15, men som du setter pris på når du er voksen og har eget hjem. Og slike ting er jo aktuelle for både gutter og jenter , selv om noen kanskje ennå syns at gutta skal stå for huset og jentene for interiøret - de fleste bor jo noen år for seg selv helt ugift ennå...( Har kompiser som både kan sy gardiner, bake kransekake og har eget sølvbestikk)... Og jeg vet også om folk som har bedt om å få penger istedetfor varige ting, og som har angret på det etterpå. Når penga er brukt opp....

Jeg er faktisk en av de som angrer på at jeg startet å samle på sånne ting så tidlig. Smaken forandrer seg nemlig og alt jeg begynte å samle på i ungdommen ble utdatert lenge før jeg tok det i bruk.

[Katta]

Hva er galt med penger? Smykker og sånn kan jo bli en suksess, men ofte blir de jo bare smeltet om i voksen alder. Praktiske greier kan være bra hvis man treffer, ellers er det ikke så stort poeng. De har jo ofte det de trenger til det de liker å drive med, og annet blir de ikke så glad for heller.

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av GinaK, her.

Nevøen her er konfirmant til høsten så vi må også tenke på gave etterhvert.
Mange fine tips her.
Gutten er superinteressert i fotball så vi skal sjekke hva en tur til London, inkl. fotballkamp, koster.. men det baller nok på seg, for broren må vel være med, og pappan + mannen her som er onkelen, og da vil jo storebror her også være med.... jadda..

Men om brødre og fettere skal være med blir det jo en gave til hele familien og ikke til konfirmanten...?

[Darth]

Om ikke annet så kan det være en øvelse i å være takknemlig for det man får - en dyd jeg syns er sterkt undervurdert.

Jeg har smykkene jeg fikk til konfirmasjonen fortsatt, kunne ikke tenke meg å smelte det om. Hjertet fra tanta mi, hun døde da jeg var 18. Smykket som søstrene mine spleiste på. Armbåndet fra bestevenninna mi. Jeg kan fortsette og fortsette og fortsette - for meg er det verdifulle minner knyttet til disse tingene. Ja, jeg var takknemlig for pengene jeg fikk også, og jeg fikk kjøpt meg ting jeg ønsket meg, men jeg kunne ikke tenke meg å smelte om gaver jeg har fått.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Men om brødre og fettere skal være med blir det jo en gave til hele familien og ikke til konfirmanten...?

Sånt synes jeg er et rart fokus. Det var det noen som mente i en tidligere tråd også - at om man ga bort en reise i gave og andre også skulle være med, så var det liksom ikke gave god nok for den som skulle feires lenger, fordi andre også skulle få lov til å kose seg på tur...

Dette er en innfallsvinkel som det aldri har falt meg inn at noen kunne ha. For det første må det da være superhyggelig å få selskap på turen og slippe å reise alene? Og for det andre hadde jeg blitt veldig rørt og glad av at noen ikke bare har brukt penger å tur til meg men jammen valgt å bruke penger - og ikke minst TID - på å være med selv også. Kan ikke tenke meg en hyggeligere gave å få.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Om ikke annet så kan det være en øvelse i å være takknemlig for det man får - en dyd jeg syns er sterkt undervurdert.

Jeg har smykkene jeg fikk til konfirmasjonen fortsatt, kunne ikke tenke meg å smelte det om. Hjertet fra tanta mi, hun døde da jeg var 18. Smykket som søstrene mine spleiste på. Armbåndet fra bestevenninna mi. Jeg kan fortsette og fortsette og fortsette - for meg er det verdifulle minner knyttet til disse tingene. Ja, jeg var takknemlig for pengene jeg fikk også, og jeg fikk kjøpt meg ting jeg ønsket meg, men jeg kunne ikke tenke meg å smelte om gaver jeg har fått.

Enig. Jeg reagerer også når en mor står og kjøper bukse til sønnen i desember, og når ekspeditøren spør om det er julegave " åh NEI! han vil ikke ha KLÆR i julegave!" , eller når barn har en mental liste de krysser av på på julaften og åpenlyst sier " æsj, det ønsket ikke jeg meg!".

Det er også viktig for meg å formidle til mine barn, at hvis man ikke er takknemlig for gavene man får, skal man ikke regne med at folk får lyst til å kjøpe gaver til deg heller. Nå er mine barn oppdratt til å se positivt på gaver, og er glade for strømpebukser og andre nyttige ting. Så vi går i grunnen ikke på noen smeller selv om ønskelista ikke følges til punkt og prikke.

[krystallklart]

Vi skal gi penger til broren min som står komf. nå.