Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg synes det er litt patetisk (?) å skulle kreve trivsel og moro av alt man gjør. Ting blir jo moro når man er flink, så klart, men å skulle forlange at alt skal være så himla GØY fra første dag på studiet eller i ny jobb er litt bortskjemt, rett og slett.

Det er jo stort sett masse arbeid å studere, og det er masse arbeid å jobbe. Alle jobber er krevende, hvert på sitt vis. Det er krevende å være servitør, men krevende på en annen måte å jobbe i barnevernet, krevende på atter en annen måte å sitte på kontor, forske, stå i butikk eller jobbe i fjøset. Gøy blir det først når ting virkelig funker, når man er flink i jobben sin, når man jobber med flinke og inspirerende mennesker.

Jeg kjenner jeg blir litt trett, som det heter på pent bergensk, av folk som mener at trivsel er andres ansvar, at trivsel og moro er det primære/et krav og ikke en belønning for innsats.

Og der ble jeg hundre og ti år, ser jeg.

Hm?

Vel, en ting er å ikke forvente at hver dag skal være en fest og at det er alle andres ansvar, noe annet er ikke ta med i beregningen at man tilbringer aller mest tid på jobben, og om man gjør noe man intenst mistrives med, blir den tiden veldig lang og lite inspirerende for å ønske å få ting til å funke.

Det skader ikke å være litt obs på egen personlighet, gode sider og mindre gode sider når man vurderer yrkesvei. Om man får panikk og et intenst ønske om å hoppe ut av vinduet ved tanken på gjentagende, nøyaktig rutinearbeid dagen lang er for eksempel ikke regnskapsutdanning helt greia, og om man synes andre mennesker er et ork å forholde seg til er kanskje ikke medisin helt ypperlig.