Rettsløs på Jæren

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Og, hvordan kan man hindre at barn blir skadelidende når mor og far er uenige?

Eh, såvidt jeg kan se her, er saken "Hvordan forhindre at Barnevernet begår overgrep". Mor-far-konflikten er etter min mening kraftig underordnet her.

Hadde man ment at mor-far-konflikten var ødeleggende for 13-åringen, ja så la man ham da for pokker ikke inn på en institusjon og tok fra ham hans verdighet. For å toppe det hele med at det var hans skyld? Dette er uverdig og krenkende, spesielt for et såpass ungt menneske.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Eh, såvidt jeg kan se her, er saken "Hvordan forhindre at Barnevernet begår overgrep". Mor-far-konflikten er etter min mening kraftig underordnet her.

Hadde man ment at mor-far-konflikten var ødeleggende for 13-åringen, ja så la man ham da for pokker ikke inn på en institusjon og tok fra ham hans verdighet. For å toppe det hele med at det var hans skyld? Dette er uverdig og krenkende, spesielt for et såpass ungt menneske.

Etter som jeg forstår så er det mor og far som er uenige om samvær som er grunnen til at barnet er blitt fratatt mor, ergo er barnet det skadelidende.

Hva om far er en narkoman som er rusa hele tiden, barnet har ikke lyst til å være med ham, mor ser at det ikke er greit, og sender ikke barnet til samvær - far krever samvær. Løsningen for myndighetene er å hente barnet. opprinnelsen til det hele, slik jeg ser det er at mor og far er uenige.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Etter som jeg forstår så er det mor og far som er uenige om samvær som er grunnen til at barnet er blitt fratatt mor, ergo er barnet det skadelidende.

Og dette tror jeg er en antagelse som er klassisk feil. Det er faktisk ikke nødvendigvis slik at hvis en unge nekter å dra til "den andre" forelderen for å ha samvær, så er det fordi mor og far er uenige om samværet. Det kan rett og slett være slik at ungen ikke ønsker samvær. Helt uavhengig av hva foreldrene har bestemt eller ikke bestemt.

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Hva om far er en narkoman som er rusa hele tiden, barnet har ikke lyst til å være med ham, mor ser at det ikke er greit, og sender ikke barnet til samvær - far krever samvær.

Når et barn har blitt 13 år gammel, så er det ikke mulig å late som om barnet er en pakkepost man sender fra seg. Å tvinge en 13-åring til å skulle ha samvær med et menneske 13-åringen ikke ønsker å ha samvær med, det er ikke bare-bare. Jeg merker at jeg blir småirritert over språkbruken din, rett og slett fordi du antar at fordi gutten ikke vil til far, så er det en konflikt på gang mellom mor og far. Det trenger ikke være slik!

I det eksemplet du bruker, så ville jeg trodd det naturlige for myndighetene var å tvinge mor til å gå til sak mot far for å få full foreldrerett ettersom far var uegnet som omsorgsperson?

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Løsningen for myndighetene er å hente barnet. opprinnelsen til det hele, slik jeg ser det er at mor og far er uenige.

Og det er her det hele skjærer seg. Hvorfor i alle dager er det dette som er løsningen for myndighetene? Dette er da ikke en løsning som på noen som helst vis er til beste for barnet. Dette er en løsning som er til det verste for barnet. Omtrent alt annet er bedre.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Og dette tror jeg er en antagelse som er klassisk feil. Det er faktisk ikke nødvendigvis slik at hvis en unge nekter å dra til "den andre" forelderen for å ha samvær, så er det fordi mor og far er uenige om samværet. Det kan rett og slett være slik at ungen ikke ønsker samvær. Helt uavhengig av hva foreldrene har bestemt eller ikke bestemt.



Når et barn har blitt 13 år gammel, så er det ikke mulig å late som om barnet er en pakkepost man sender fra seg. Å tvinge en 13-åring til å skulle ha samvær med et menneske 13-åringen ikke ønsker å ha samvær med, det er ikke bare-bare. Jeg merker at jeg blir småirritert over språkbruken din, rett og slett fordi du antar at fordi gutten ikke vil til far, så er det en konflikt på gang mellom mor og far. Det trenger ikke være slik!

I det eksemplet du bruker, så ville jeg trodd det naturlige for myndighetene var å tvinge mor til å gå til sak mot far for å få full foreldrerett ettersom far var uegnet som omsorgsperson?



Og det er her det hele skjærer seg. Hvorfor i alle dager er det dette som er løsningen for myndighetene? Dette er da ikke en løsning som på noen som helst vis er til beste for barnet. Dette er en løsning som er til det verste for barnet. Omtrent alt annet er bedre.

I tilfeller der barnevernet ikke er fornøyd med hva en forelder velger så har barnevernet kun en mulighet for tvangsmessig inngripning. Det er altså omsorgsovertagelse. Det finnes ingen andre muligheter whatsoever hvis en forelder ikke frivillig følger opp de forslag som kommer.

Forøvrig stanger barneloven i seg selv. Det står ett sted at barnet selv skal høres og tillegges stor vekt fra 12 år. Et annet sted står det at den barnet ikke bor fast sammen med har krav på samvær. Dette blir tidvis to rettigheter som strider mot hverandre, og det er ikke gitt hvilken som tillegges mest vekt.

Safran - takk for googling og utfyllende opplysninger. Jeg er fremdeles sterkt opprørt over at barnet hadde det bedre og var velfungerende for så å settes i denne situasjonen, men det er greit å få vite litt mer om bakgrunnen.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

I tilfeller der barnevernet ikke er fornøyd med hva en forelder velger så har barnevernet kun en mulighet for tvangsmessig inngripning. Det er altså omsorgsovertagelse. Det finnes ingen andre muligheter whatsoever hvis en forelder ikke frivillig følger opp de forslag som kommer.

Men det er ikke barnevernets oppgave å beskytte fars rettigheter i forhold til samvær.

For at barnevernet skal gå til overtakelse av omsorgen for et barn (etter §4-12 som med stor sannsynlighet er gjeldende paragraf her, med mindre det er 4-6,2 akuttplassering), må det være fordi barnet er eller med overveiende sannsynlighet vil bli utsatt for alvorlig skade ved å forbli i hjemmet.

Det er ikke snakk om å "være fornøyd med hva en forelder velger." Det er snakk om eventuelt å vurdere at barnets omsorgssituasjon ikke er holdbar (hvilket selvsagt kan ha noe med foreldres valg å gjøre, også i forhold til samværsgjennomføringer).

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er fremdeles sterkt opprørt over at barnet hadde det bedre og var velfungerende for så å settes i denne situasjonen, men det er greit å få vite litt mer om bakgrunnen.

Men dette har du jo bare artikkelenskriverens ord for, at virkeligheten faktisk var sånn. Også hva behandlere, leger etc har sagt og ikke sagt.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men dette har du jo bare artikkelenskriverens ord for, at virkeligheten faktisk var sånn. Også hva behandlere, leger etc har sagt og ikke sagt.

Jeg har bare artikkelskriverens ord for at denne gutten i det hele tatt eksisterer sånn sett. Men såvidt jeg skjønner så er det ikke bestridt at han har fått et grusomt vekttap og en alvorlig krise etter omsorgsovertagelsen?