Forventninger til politiske ledere

[Esme]

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Helt enig, og veldig enig i det siste du skriver!

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Etter som jeg husker så ville ikke EP snakke noe særlig om detaljer fra Utøya den første tiden?

Det har jeg også lest, han ville ikke ha fokus på sin historie, han ville vente med detaljene.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror ikke situasjonen var "kaos" for ham og de andre på kaia på det tidspunktet. Og det jeg stiller spørsmålstegn ved, er denne båten. Om en leder bør forlate stedet med eneste båten uten å vite noe om situasjonen. Jeg er ikke opphengt i kinaputter, men hadde skuddene vist seg å være det, ville debatter som denne vært helt okei for de aller fleste.

Her skulle jeg svare det Darth skriver. Kapteinen hadde akkurat sett kona si bli drept og han har med seg datteren sin som har sett det samme. Mulig hans mening ble lagt størst vekt da de dro fra øya. Jeg vil si at det er naturlig at han ville langt vekk med datteren.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hvorfor tror du ikke det var kaos? Så vidt jeg vet var skipperen på den skuta mannen til Monica Bøsei som ble skutt rett foran øynene hans. Datteren var også der og så at moren ble skutt. Han fikk med seg datteren ombord i båten, og noen flere, deriblant Eskil. Og så dro de. Selvfølgelig var det kaos.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Det Esme sa.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Men faktum er at dette har kommet opp som tema. Og da kan man bli sur og oppgitt og kalle meningsmotparten uempatisk. Eller så kan man velge en mer saklig linje og forklare hvorfor man mener at dette ikke har noe å si for fremtidige lederverv.

Og jeg er nok en av de som har god utbytte av at diskusjonen kommer opp i det offentlige rom (for, tro meg, den drøftes bak lukkede dører, også innad i AP.) Det er ingen som er tjent med at dette er en debatt som ties ihjel, minst av alt de dette gjelder. Ikke minst fordi de også trenger å få høre det som tenkes, fremfor å føle at det sies ting bak ryggen deres som de forsøkes skånet for.

At EP møter pressen med åpenhet rundt egne handlinger taler jo helt klart i hans fordel, han kunne ha valgt stillhet og bortforklaring, noe jeg ikke opplever at han har gjort. Og da viser han jo også at han tåler at hans rolle i dette løftes frem og vurderes. Det er mye som tyder på at åpenheten hans kommer ham til fordel.