Fjerner kontantstøtten for toåringer

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Og så til Zulu eller hvem det nå var som snakket om mangel på barnets perspektiv. Jeg skrev iallefall i mitt innlegg tidligere her om barnets behov:

Jeg kan utdype litt. Av det jeg har fått med meg så er det mange barn som har et behov for barnehageplass når de passerer året. Av sosiale årsaker, blant annet. Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage. Nå vet jeg ikke hva som er dokumentert, men i følge en psykolog som jobber med barn jeg diskuterte med en gang, så var det i følge hennes undersøkelser bedre for barna å begynne tidlig i barnehage, det kunne i følge psykologen oppleves mindre traumatisk med adskillelse fordi de da ikke har utviklet et tidsperspektiv, slik de har når de har blitt større.

Dette er ikke argumentering i mot at barn fint kan begynne i barnehage når de er to eller tre år gamle, og at dette kan være den beste løsningen for et barn og en familie. Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg. Når jeg mener de tingene jeg gjør om kontantstøtten, så er selvfølgelig barnas behov en viktig årsak. Noe annet ville være galskap.

Ja, det finnes barn som trenger bhg-plass av sosiale årsaker, og der er udiskutabelt bhg den beste løsningen, det ligger jo i premisset. Det finnes også kontantstøttemottakere hvor barna absolutt hadde hatt det bedre i bhg enn hjemme. Det er et problem. (Riktignok mener jeg ikke at kontantstøtten er hovedproblemet i en slik situasjon, selv om bhg er et godt system for å fange opp evt. omsorgssvikt.) Det finnes også barn med lite nettverk utenom den nærmeste familie, og der mener jeg den som går hjemme med barnet har et ansvar for å kompensere for manglende sosialisering i bhg ved å skaffe seg og barnet et nettverk. Det er jo ikke sånn at bhg er den eneste måten å være sosial på når man er barn, heller ikke med jevnaldrende.

Så dette:

Sitat:

Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage.

Hvis utgangspunktet ditt er ettåringer, så er jeg uenig. Jeg tror flertallet av ettåringer har det like fint i (en god) bhg som de hadde hatt med en en (god) forelder som ønsket å være hjemme med dem. Men jeg tror ikke det er flere ettåringer som trenger bhg enn som hadde hatt det bedre hjemme. Og likhetstegnet mellom bhg og sosialisering, er jeg altså også uenig i. Dersom et barn har behov for sosialisering (det har vel alle?), så er ikke bhg nødvendig for å få til det. For mine barn har bhg heller ikke representert den ønskede typen sosialisering. De trivdes bedre med små grupper av mennesker i blandet alder, enn i større grupper med jevnaldrende, da de var 1-2 år.

Og til teorien om når bhg-start er minst traumatiserende for barnet, så finnes det lite entydighet på dette, som jeg har sett. Det argumentet du trekker fram i ditt eksempel, høres dessuten ulogisk ut for meg. Det virker lettere å forholde seg til at pappa kommer og henter deg etter fruktmåltidet, enn å ikke ha forutsetning til å kunne tidsfeste når pappa kommer tilbake. Separasjonsangstfasen fram mot 18 mnds alder er vel også temmelig ubestridt. Og igjen, hvorvidt bhg-start ved ettårsalder fungerer godt for de fleste, er irrelevant for de de barna som ikke er bhg-klare før de er eldre. Kontantstøtten kan være et hjelpemiddel for at de får de mnd de trenger for å bli klare.

Sitat:

Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg.

Hvorfor mener du disse to er motsetninger? Jeg er nemlig helt enig i det siste du sier, men jeg skjønner ikke hvorfor det å være hjemme med barna utover fødselspermisjonen er relevant for den problemstillingen.