PPT-utredning, opplysning om foreldres problemer

[him]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Og å forstå årsaken er nødvendig for å bruke riktige tiltak.

Jeg er veldig uenig her. Ta angst som eksempel, all forskning viser at det gir veldig gode resultater å arbeide med eksponeringsterapi, helt uavhengi av hva årsaken til angsten er. Eller alkoholisme, antabus fungerer for veldig mange - igjen helt uanvhengi av hva som er årsaken til alkoholproblemene.

Jeg vil si at man må ha nok innformasjon til å kunne identifisere problemet korrekt - deretter er det viktigere å fokusere på tiltak.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er veldig uenig her. Ta angst som eksempel, all forskning viser at det gir veldig gode resultater å arbeide med eksponeringsterapi, helt uavhengi av hva årsaken til angsten er. Eller alkoholisme, antabus fungerer for veldig mange - igjen helt uanvhengi av hva som er årsaken til alkoholproblemene.

Jeg vil si at man må ha nok innformasjon til å kunne identifisere problemet korrekt - deretter er det viktigere å fokusere på tiltak.

Men, her tenker jeg, at hos voksne, så kan det være greit å ikke grave i barndommen etter årsaker for å forstå, men bare gå løs på angsten.

Men hos et barn som sliter, så synes jeg det høres rart ut å ikke skulle se på familiesystemet. For barn speiler foreldre, og de kan også være symptombærere for ting som er galt i familien.

I denne situasjonen ville jeg finne det naturlig å si noe sånn som står i innlegget her. Man trenger jo ikke gå så langt inni foreldres problemer, men å nevne problemstillinger i familien mener jeg er nyttig for å kunne se barnet på rett måte.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Det kan du si, men en liten unge vil kunne ha trøbbel med å lære seg adekvat håndtering av følelser, f.eks. hvis de to viktigste rollemodellene i livet har en annen håndtering enn skolen /PPT prøver å lære barnet. Sannsynligheten for at rollelæringen hjemme slår igjennom er rimelig stor hvis man ikke supplerer med tiltak i omgivelsene. Tenker jeg.

Men da lurer jeg på hvilke tiltak du mener at PPT kan supplere med i dette tilfellet? Jeg er temmelig sikker på at PPT ikke har mulighet til å innføre tiltak på familienivå.

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Men hos et barn som sliter, så synes jeg det høres rart ut å ikke skulle se på familiesystemet. For barn speiler foreldre, og de kan også være symptombærere for ting som er galt i familien.

Det er jeg enig i, men jeg skjønner ikke helt hvilken nytte PPT skal dra ut av det?

(Jeg mener selvfølgelig ikke at man for all del skal skjule opplysninger, men jeg mener at det er uproblematisk at man velger å fokusere på tiltak fremfor å analysere på hvorfor problemet har oppstått)

[Mrs. S]

Mye å tenke på her.

Foreldres problemer, mine også, kan ha noe å si. Hvis jeg skal gå nærmere inn på jobbsituasjonen, så har min mann vært arbeidsledig flere perioder i 10 år. Dette har gnagd på forholdet. Jeg har sett at han har dårlig selvtillit og prøvd å backe han opp, men det har ikke vært nok. I hans tilfelle nytter det ikke å si 10 ganger at han gjør en god jobb, hvis han også får høre at han har gjort noe dårlig en gang, så er det den ene negative beskjeden han husker. Hvert avslag på jobbsøknad er en slik tibakemelding.

Da han kjørte taxi et års tid, kjørte han 60-70 timer i uken fordi bileier dikterte det. Han klarte ikke å si imot. Avtalen var at han skulle kjøre vanlig 8 timer i døgnet, men det ga arbeidsgiver blanke i. Selv om det var elendig inntjening til tider på døgnet, så skulle han være i bilen. Vi hadde veldig små barn, og jeg ba on familierådgivning. Det var godt å snakke om problemene, men det gjorde ikke noe godt for han.

Jobben han har nå har utnyttet han grovt. Han har en arbeidsavtale som jeg har hørt er ulovlig, men nok om det. Det er nok å vite at jeg kunne komme hjem sent på kvelden, etter at barna har lagt seg, og i gangen ligger våte klær og sko spredt på gulvet. Inne står tallerkener med tørkete matrester og generelt er det et rot overalt. Han sitter med jobbpc'en fordi han ikke har klart å rekke alt han er pålagt, og har ikke fått noe hjelp. Selv om han har sagt at han ikke klarer å fullføre dette hvis han skal ta support i tillegg, så har de ignorert han.

Jeg har vært så sint og rasende at jeg har kunnet sprekke, men jeg kan ikke skjelle han ut fordi jeg har sett fortvilelsen i blikket hans. Jeg har bare bitt tennene sammen og plukket opp.

Eller så har jeg hengt opp de våte klærne og tatt opp husets laptop og flyktet inn i en virtuell verden. Jeg har følt at jeg har fått mer positiv anerkjennelse i den virtuelle verden enn hjemme. Vi har drevet fra hverandre, far sitter på en pc, mor sitter på en pc og barna ser på tv. Det er klart at dette går ikke bra i lengden.

Jeg har tenkt at vi bør få problemene våre frem i dagen... Det var ikke før at han mistet nattesøvnen på grunn av jobben at jeg tvingte han til lege. Men det kommer til å ta lang, lang tid. Etter Utøya sa han at han ikke skulle ha psykologhjelp, det var så mange andre som trengte det mere enn han. Heldigvis fortsatte han.

Jeg tror at jeg vil ha dette fram i dagen fordi jeg også trenger hjelp. Jeg gråter svært mye, spesielt på jobben. Jeg kan ikke gråte hjemme så barna ser det, men på jobb kan jeg bøye hodet fremover så det lange håret dekker ansiktet og bare gråte stilt.

Jeg tror ikke jeg har vært en god forelder, men jeg vet at jeg har vært bedre enn mine foreldre. Min oppvekst var forferdelig. Jeg prøver å snu den negative trenden. TV er kuttet dramatisk ned, mere tid med barna, mindre PC, prøve å rydde og lage mat sammen. Jeg mener det hjelper allerede. Med litt mer oppfølging så kanskje vi kan få gutten inn på en god utvikling.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men da lurer jeg på hvilke tiltak du mener at PPT kan supplere med i dette tilfellet? Jeg er temmelig sikker på at PPT ikke har mulighet til å innføre tiltak på familienivå.
Det er jeg enig i, men jeg skjønner ikke helt hvilken nytte PPT skal dra ut av det?

(Jeg mener selvfølgelig ikke at man for all del skal skjule opplysninger, men jeg mener at det er uproblematisk at man velger å fokusere på tiltak fremfor å analysere på hvorfor problemet har oppstått)

Det er kanskje ikke helt nødvendig informasjon i starten. Men dersom det viser seg at tiltakene ikke har ønsket effekt, så må man kanskje inn med andre tiltak, som man kanskje ikke skjønner at trengs dersom man ikke har alle opplysningene. Feks. så kan det være viktigere med støttekontakt eller besøkshjem for å få inn andre rollemodeller, enn å gi ekstra oppbacking på skolen, eller i tillegg. Men om man ikke ser at barnet ikke har det helt solskinn hjemme, så ser man kanskje ikke at det skulle være et nødvendig behov.

Opprinnelig lagt inn av Mrs. S, her.

Mye å tenke på her.

Foreldres problemer, mine også, kan ha noe å si. Hvis jeg skal gå nærmere inn på jobbsituasjonen, så har min mann vært arbeidsledig flere perioder i 10 år. Dette har gnagd på forholdet. Jeg har sett at han har dårlig selvtillit og prøvd å backe han opp, men det har ikke vært nok. I hans tilfelle nytter det ikke å si 10 ganger at han gjør en god jobb, hvis han også får høre at han har gjort noe dårlig en gang, så er det den ene negative beskjeden han husker. Hvert avslag på jobbsøknad er en slik tibakemelding.

Da han kjørte taxi et års tid, kjørte han 60-70 timer i uken fordi bileier dikterte det. Han klarte ikke å si imot. Avtalen var at han skulle kjøre vanlig 8 timer i døgnet, men det ga arbeidsgiver blanke i. Selv om det var elendig inntjening til tider på døgnet, så skulle han være i bilen. Vi hadde veldig små barn, og jeg ba on familierådgivning. Det var godt å snakke om problemene, men det gjorde ikke noe godt for han.

Jobben han har nå har utnyttet han grovt. Han har en arbeidsavtale som jeg har hørt er ulovlig, men nok om det. Det er nok å vite at jeg kunne komme hjem sent på kvelden, etter at barna har lagt seg, og i gangen ligger våte klær og sko spredt på gulvet. Inne står tallerkener med tørkete matrester og generelt er det et rot overalt. Han sitter med jobbpc'en fordi han ikke har klart å rekke alt han er pålagt, og har ikke fått noe hjelp. Selv om han har sagt at han ikke klarer å fullføre dette hvis han skal ta support i tillegg, så har de ignorert han.

Jeg har vært så sint og rasende at jeg har kunnet sprekke, men jeg kan ikke skjelle han ut fordi jeg har sett fortvilelsen i blikket hans. Jeg har bare bitt tennene sammen og plukket opp.

Eller så har jeg hengt opp de våte klærne og tatt opp husets laptop og flyktet inn i en virtuell verden. Jeg har følt at jeg har fått mer positiv anerkjennelse i den virtuelle verden enn hjemme. Vi har drevet fra hverandre, far sitter på en pc, mor sitter på en pc og barna ser på tv. Det er klart at dette går ikke bra i lengden.

Jeg har tenkt at vi bør få problemene våre frem i dagen... Det var ikke før at han mistet nattesøvnen på grunn av jobben at jeg tvingte han til lege. Men det kommer til å ta lang, lang tid. Etter Utøya sa han at han ikke skulle ha psykologhjelp, det var så mange andre som trengte det mere enn han. Heldigvis fortsatte han.

Jeg tror at jeg vil ha dette fram i dagen fordi jeg også trenger hjelp. Jeg gråter svært mye, spesielt på jobben. Jeg kan ikke gråte hjemme så barna ser det, men på jobb kan jeg bøye hodet fremover så det lange håret dekker ansiktet og bare gråte stilt.

Jeg tror ikke jeg har vært en god forelder, men jeg vet at jeg har vært bedre enn mine foreldre. Min oppvekst var forferdelig. Jeg prøver å snu den negative trenden. TV er kuttet dramatisk ned, mere tid med barna, mindre PC, prøve å rydde og lage mat sammen. Jeg mener det hjelper allerede. Med litt mer oppfølging så kanskje vi kan få gutten inn på en god utvikling.

Det høres veldig vondt ut, og jeg vil berømme deg for at du tar tak i det, og gjør en viktig innsats for barna dine.

(Og så ønsker jeg at du skal skrive to innlegg til, slik at vi kan flytte denne inn i medlemsområdet, slik at det ikke ligger så mye utleverende på åpent forum. )

[Mrs. S]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Det er kanskje ikke helt nødvendig informasjon i starten. Men dersom det viser seg at tiltakene ikke har ønsket effekt, så må man kanskje inn med andre tiltak, som man kanskje ikke skjønner at trengs dersom man ikke har alle opplysningene. Feks. så kan det være viktigere med støttekontakt eller besøkshjem for å få inn andre rollemodeller, enn å gi ekstra oppbacking på skolen, eller i tillegg. Men om man ikke ser at barnet ikke har det helt solskinn hjemme, så ser man kanskje ikke at det skulle være et nødvendig behov.


Det høres veldig vondt ut, og jeg vil berømme deg for at du tar tak i det, og gjør en viktig innsats for barna dine.

(Og så ønsker jeg at du skal skrive to innlegg til, slik at vi kan flytte denne inn i medlemsområdet, slik at det ikke ligger så mye utleverende på åpent forum. )

Ja, da skal jeg skrive mer!

Det var ikke så skremmende å lese her. jeg tror jeg har godt av å snakke med noen, selv om det er anonyme personer jeg sikkert aldri har møtt. Jeg har liten kontakt med min familie pga barndommen. Mer kontakt med mannens familie, men jeg har ikke kunnet snakke om han bak hans rygg. Jeg håper han vil komme ut med det etter et par psykologisamtaler til. Jeg tror han vil ha godt av det.

Ellers synes jeg at gutten min allerede virker mer konsentrert og glad. Det var litt klaging da TV'en ble slått av, men barna har tatt det så flott. Det blir nok hardere å venne oss voksne av pc'en!

Vi har hatt mindre TV i flere uker alt - kanskje nesten en mnd. Samtidig har jeg begynt å bake brød. Det får jeg klager på, han foretrekker fint kjøpebrød! Men han spiser da. Ser at han spiser mere, også spiser han større matpakker. Jeg prøver å ha oppi litt mer grovt hver gang jeg baker, så det gradvis blir grovere.

Mulig at vi klarer dette med bare litt ekstra innsats fra skolen i en periode, og at vi foreldre står på. Det er det jeg håper på. Og jeg håper at læreren også synes at det går bedre. Han gjør lekser med mindre mas, jeg håper han er mer konsentrert på skolen også. Han virker gladere...

Men nå må jeg ha meg av internett.