PPT-utredning, opplysning om foreldres problemer

[Mrs. S]

Mye å tenke på her.

Foreldres problemer, mine også, kan ha noe å si. Hvis jeg skal gå nærmere inn på jobbsituasjonen, så har min mann vært arbeidsledig flere perioder i 10 år. Dette har gnagd på forholdet. Jeg har sett at han har dårlig selvtillit og prøvd å backe han opp, men det har ikke vært nok. I hans tilfelle nytter det ikke å si 10 ganger at han gjør en god jobb, hvis han også får høre at han har gjort noe dårlig en gang, så er det den ene negative beskjeden han husker. Hvert avslag på jobbsøknad er en slik tibakemelding.

Da han kjørte taxi et års tid, kjørte han 60-70 timer i uken fordi bileier dikterte det. Han klarte ikke å si imot. Avtalen var at han skulle kjøre vanlig 8 timer i døgnet, men det ga arbeidsgiver blanke i. Selv om det var elendig inntjening til tider på døgnet, så skulle han være i bilen. Vi hadde veldig små barn, og jeg ba on familierådgivning. Det var godt å snakke om problemene, men det gjorde ikke noe godt for han.

Jobben han har nå har utnyttet han grovt. Han har en arbeidsavtale som jeg har hørt er ulovlig, men nok om det. Det er nok å vite at jeg kunne komme hjem sent på kvelden, etter at barna har lagt seg, og i gangen ligger våte klær og sko spredt på gulvet. Inne står tallerkener med tørkete matrester og generelt er det et rot overalt. Han sitter med jobbpc'en fordi han ikke har klart å rekke alt han er pålagt, og har ikke fått noe hjelp. Selv om han har sagt at han ikke klarer å fullføre dette hvis han skal ta support i tillegg, så har de ignorert han.

Jeg har vært så sint og rasende at jeg har kunnet sprekke, men jeg kan ikke skjelle han ut fordi jeg har sett fortvilelsen i blikket hans. Jeg har bare bitt tennene sammen og plukket opp.

Eller så har jeg hengt opp de våte klærne og tatt opp husets laptop og flyktet inn i en virtuell verden. Jeg har følt at jeg har fått mer positiv anerkjennelse i den virtuelle verden enn hjemme. Vi har drevet fra hverandre, far sitter på en pc, mor sitter på en pc og barna ser på tv. Det er klart at dette går ikke bra i lengden.

Jeg har tenkt at vi bør få problemene våre frem i dagen... Det var ikke før at han mistet nattesøvnen på grunn av jobben at jeg tvingte han til lege. Men det kommer til å ta lang, lang tid. Etter Utøya sa han at han ikke skulle ha psykologhjelp, det var så mange andre som trengte det mere enn han. Heldigvis fortsatte han.

Jeg tror at jeg vil ha dette fram i dagen fordi jeg også trenger hjelp. Jeg gråter svært mye, spesielt på jobben. Jeg kan ikke gråte hjemme så barna ser det, men på jobb kan jeg bøye hodet fremover så det lange håret dekker ansiktet og bare gråte stilt.

Jeg tror ikke jeg har vært en god forelder, men jeg vet at jeg har vært bedre enn mine foreldre. Min oppvekst var forferdelig. Jeg prøver å snu den negative trenden. TV er kuttet dramatisk ned, mere tid med barna, mindre PC, prøve å rydde og lage mat sammen. Jeg mener det hjelper allerede. Med litt mer oppfølging så kanskje vi kan få gutten inn på en god utvikling.