Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon

PPT-utredning, opplysning om foreldres problemer

Generell diskusjon Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 20-09-11, 16:59   #12
DM
Live and let live
 
DM sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 19.119
Blogginnlegg: 86
DM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme omDM har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: PPT-utredning, opplysning om foreldres problemer

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men da lurer jeg på hvilke tiltak du mener at PPT kan supplere med i dette tilfellet? Jeg er temmelig sikker på at PPT ikke har mulighet til å innføre tiltak på familienivå.
Det er jeg enig i, men jeg skjønner ikke helt hvilken nytte PPT skal dra ut av det?

(Jeg mener selvfølgelig ikke at man for all del skal skjule opplysninger, men jeg mener at det er uproblematisk at man velger å fokusere på tiltak fremfor å analysere på hvorfor problemet har oppstått)

Det er kanskje ikke helt nødvendig informasjon i starten. Men dersom det viser seg at tiltakene ikke har ønsket effekt, så må man kanskje inn med andre tiltak, som man kanskje ikke skjønner at trengs dersom man ikke har alle opplysningene. Feks. så kan det være viktigere med støttekontakt eller besøkshjem for å få inn andre rollemodeller, enn å gi ekstra oppbacking på skolen, eller i tillegg. Men om man ikke ser at barnet ikke har det helt solskinn hjemme, så ser man kanskje ikke at det skulle være et nødvendig behov.

Opprinnelig lagt inn av Mrs. S, her.

Mye å tenke på her.

Foreldres problemer, mine også, kan ha noe å si. Hvis jeg skal gå nærmere inn på jobbsituasjonen, så har min mann vært arbeidsledig flere perioder i 10 år. Dette har gnagd på forholdet. Jeg har sett at han har dårlig selvtillit og prøvd å backe han opp, men det har ikke vært nok. I hans tilfelle nytter det ikke å si 10 ganger at han gjør en god jobb, hvis han også får høre at han har gjort noe dårlig en gang, så er det den ene negative beskjeden han husker. Hvert avslag på jobbsøknad er en slik tibakemelding.

Da han kjørte taxi et års tid, kjørte han 60-70 timer i uken fordi bileier dikterte det. Han klarte ikke å si imot. Avtalen var at han skulle kjøre vanlig 8 timer i døgnet, men det ga arbeidsgiver blanke i. Selv om det var elendig inntjening til tider på døgnet, så skulle han være i bilen. Vi hadde veldig små barn, og jeg ba on familierådgivning. Det var godt å snakke om problemene, men det gjorde ikke noe godt for han.

Jobben han har nå har utnyttet han grovt. Han har en arbeidsavtale som jeg har hørt er ulovlig, men nok om det. Det er nok å vite at jeg kunne komme hjem sent på kvelden, etter at barna har lagt seg, og i gangen ligger våte klær og sko spredt på gulvet. Inne står tallerkener med tørkete matrester og generelt er det et rot overalt. Han sitter med jobbpc'en fordi han ikke har klart å rekke alt han er pålagt, og har ikke fått noe hjelp. Selv om han har sagt at han ikke klarer å fullføre dette hvis han skal ta support i tillegg, så har de ignorert han.

Jeg har vært så sint og rasende at jeg har kunnet sprekke, men jeg kan ikke skjelle han ut fordi jeg har sett fortvilelsen i blikket hans. Jeg har bare bitt tennene sammen og plukket opp.

Eller så har jeg hengt opp de våte klærne og tatt opp husets laptop og flyktet inn i en virtuell verden. Jeg har følt at jeg har fått mer positiv anerkjennelse i den virtuelle verden enn hjemme. Vi har drevet fra hverandre, far sitter på en pc, mor sitter på en pc og barna ser på tv. Det er klart at dette går ikke bra i lengden.

Jeg har tenkt at vi bør få problemene våre frem i dagen... Det var ikke før at han mistet nattesøvnen på grunn av jobben at jeg tvingte han til lege. Men det kommer til å ta lang, lang tid. Etter Utøya sa han at han ikke skulle ha psykologhjelp, det var så mange andre som trengte det mere enn han. Heldigvis fortsatte han.

Jeg tror at jeg vil ha dette fram i dagen fordi jeg også trenger hjelp. Jeg gråter svært mye, spesielt på jobben. Jeg kan ikke gråte hjemme så barna ser det, men på jobb kan jeg bøye hodet fremover så det lange håret dekker ansiktet og bare gråte stilt.

Jeg tror ikke jeg har vært en god forelder, men jeg vet at jeg har vært bedre enn mine foreldre. Min oppvekst var forferdelig. Jeg prøver å snu den negative trenden. TV er kuttet dramatisk ned, mere tid med barna, mindre PC, prøve å rydde og lage mat sammen. Jeg mener det hjelper allerede. Med litt mer oppfølging så kanskje vi kan få gutten inn på en god utvikling.

Det høres veldig vondt ut, og jeg vil berømme deg for at du tar tak i det, og gjør en viktig innsats for barna dine.

(Og så ønsker jeg at du skal skrive to innlegg til, slik at vi kan flytte denne inn i medlemsområdet, slik at det ikke ligger så mye utleverende på åpent forum. )

__________________
Poden des. 01, Admini jan. 07 og Admikra feb.14.
-Det du tror, avgjør hva du ser.
DM er ikke aktiv   Svar med sitat
 

Trådverktøy
Visningsmåter

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 20:03.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2026, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no