Vanskelig

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.

Når det er sagt, så får jeg litt samme vibbene som Zoe i forold til isen, uten at det trenger å være sånn. Grunnen til at jeg får de vibbene er fordi jeg syns det virker som Nip og sønnen snakker unaturlig mye om andres kosthold, og hva som er bra eller ikke. Vi snakker også med sønnen vår om hva som er sunn mat, og det hender også at vi sier at det holder med ett kakestykke. Men vi er allikevel veldig forsiktige med at han skal få et skamfullt forhold til mat. Jeg vet også at barn kan finne på å snakke negativt om noe de har veldig lyst på, men som de tror at de ikke får.

Det tror ikke jeg heller.

Jeg prøver å ikke snakke med sønnen min så mye om mine frustrasjoner, og at man er forskjellige og det er lov - vi må gjøre det på vår måte og andre på dems. Dette prøver jeg å gjøre for alt.

Det er jo ofte sånn når det gjelder klær, innetider, TVtid, spilltid, grenser osv osv. Vetle vet jo helt klart at vi ikke spiser masse junk fordi jeg synes det er noe som burde spise sjelden av de grunner at de ikke er så sunt, det er jo ikke vanskelig for han å skjønne at jeg da synes andre spiser usunt heller... men jeg snakker ikke så mye om det til han. Jeg prøver å være positiv når vi har kamerater her, lager ofte bare ekstra grønnsaker jeg vet de liker, setter frem frukt og grønt når de ikke har spist så mye middag og skryter mye av dem om de ihvertfall tørr å smake en bit og lager ikke noe mer drama ut av at de er forskjellige.

Jeg prøver egentlig å være så varsom jeg kan ovenfor Vetle, men også lære han endel om kosthold, som jeg gjør om alt annet jeg kan noe om. Uten at jeg ønsker han hysterisk på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at han ikke drikker brus hos pappan sin fordi han vet jeg ikke synes noe om det, og han forteller meg gjerne det - ikke lager jeg noe stort styr av det heller.

[m^2]

Her synes jeg du sier noe vesentlig:

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Vetle vet jo helt klart at vi ikke spiser masse junk fordi jeg synes det er noe som burde spise sjelden av de grunner at de ikke er så sunt, det er jo ikke vanskelig for han å skjønne at jeg da synes andre spiser usunt heller... men jeg snakker ikke så mye om det til han.

....

Det er jo ikke sånn at han ikke drikker brus hos pappan sin fordi han vet jeg ikke synes noe om det, og han forteller meg gjerne det - ikke lager jeg noe stort styr av det heller.

Det er jo ikke bare fordi du synes det ikke er sunt dere ikke spiser det. Det er fordi det ikke er sunt. Hvis han - eller et hvilket som helst barn - skal lære seg hva som er sunt og usunt tenker hvertfall jeg at det er viktig at det forklares hvorfor det er sånn. Slik at barna selv forstår og etterhvert kan ta ansvar. Og at det ikke blir en sånn underlig dille mamma driver med, som man må snike seg rundt når man blir litt eldre og skjønner at slikt går an.

Lillegutt, som er 8 år f.eks, kan få puttet en is i neven av en nabo - akkurat som din sønn. Han kommer så bort til meg og spør om han får vondt i magen av det, fordi han vet han kan få det av og til (cøliaki, melkeallergi, osv), men ikke har god nok oversikt enda til å vite av hva. Så svarer jeg at nei det får du ikke av den der, eller jo - den der kan du få vondt i magen av. Men hvis du vil kan vi heller gå inn og finne en is til deg i frysa som du ikke får vondt i magen av. Han tar ansvar for å ikke få i seg noe han ikke tåler, men det er ikke dermed sagt at han skal være fri for is om du skjønner, når naboen tilbyr.

I det lange løp tror jeg hvertfall at om jeg tar fra han "alt som er godt" eller "alt som andre får" fordi han er allergisk vil han til syvende og sist gå bak ryggen på meg istedet. Så jeg tenker det er bedre å la han få det som er naturlig i situasjonen, men da sørge for å ha et tilsvarende godt alternativ til han. (hjemmelagd sukkerfri, melkefri kokosmelk-med-banan-is på pinne f.eks, i dette tilfellet).

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Her synes jeg du sier noe vesentlig:


Det er jo ikke bare fordi du synes det ikke er sunt dere ikke spiser det. Det er fordi det ikke er sunt. Hvis han - eller et hvilket som helst barn - skal lære seg hva som er sunt og usunt tenker hvertfall jeg at det er viktig at det forklares hvorfor det er sånn. Slik at barna selv forstår og etterhvert kan ta ansvar. Og at det ikke blir en sånn underlig dille mamma driver med, som man må snike seg rundt når man blir litt eldre og skjønner at slikt går an.

Lillegutt, som er 8 år f.eks, kan få puttet en is i neven av en nabo - akkurat som din sønn. Han kommer så bort til meg og spør om han får vondt i magen av det, fordi han vet han kan få det av og til (cøliaki, melkeallergi, osv), men ikke har god nok oversikt enda til å vite av hva. Så svarer jeg at nei det får du ikke av den der, eller jo - den der kan du få vondt i magen av. Men hvis du vil kan vi heller gå inn og finne en is til deg i frysa som du ikke får vondt i magen av. Han tar ansvar for å ikke få i seg noe han ikke tåler, men det er ikke dermed sagt at han skal være fri for is om du skjønner, når naboen tilbyr.

I det lange løp tror jeg hvertfall at om jeg tar fra han "alt som er godt" eller "alt som andre får" fordi han er allergisk vil han til syvende og sist gå bak ryggen på meg istedet. Så jeg tenker det er bedre å la han få det som er naturlig i situasjonen, men da sørge for å ha et tilsvarende godt alternativ til han. (hjemmelagd sukkerfri, melkefri kokosmelk-med-banan-is på pinne f.eks, i dette tilfellet).

Ja, jeg er helt klart opptatt av å ikke nekte han noe som helst, men han får det nok langt sjeldnere enn andre. Mens andre kanskje får brus og saft hver helg, noen får jo saft hver dag kanskje så drikker Vetle det hos pappan sin, noen få ganger her i forbindelse med bursdager hos kamerater eller lignende.

Det er ingenting som er ALDRI, men det er mye som er skikkelig sjelden og mye av det velger han jo på en måte selv, han kan godt få lørdagsgodt men da får han spise rundstykke på cafe tidligere på dagen f.eks. Eller du kan velge mellom vaffel eller kake - ikke begge deler.

Vetle har også hatt egg/melkeallergi og ble vandt da med å spise anderledes enn andre, jeg lagde jo sjokoladekake og sånn som han kunne spise men han måtte jo bli passet godt på da han var liten.