Vanskelig

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Sett at man har to barn. De spiser like mye sukker. Ene er vant til overflod og takker nei fordi han vet det er mer der det kommer fra. Andre takker nei fordi han ikke får lov å spise så mye. Hvem har best odds for å like sunn mat som voksen? Jeg tror den første. Jeg tror ikke det er lurt å lære barnet å hamstre godteri. Sender helt feil signaler om man vil ungen skal gi blaffen i søtsaker.

Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.

Når det er sagt, så får jeg litt samme vibbene som Zoe i forold til isen, uten at det trenger å være sånn. Grunnen til at jeg får de vibbene er fordi jeg syns det virker som Nip og sønnen snakker unaturlig mye om andres kosthold, og hva som er bra eller ikke. Vi snakker også med sønnen vår om hva som er sunn mat, og det hender også at vi sier at det holder med ett kakestykke. Men vi er allikevel veldig forsiktige med at han skal få et skamfullt forhold til mat. Jeg vet også at barn kan finne på å snakke negativt om noe de har veldig lyst på, men som de tror at de ikke får.