Kvinnen tilbake til kjøkkenbenken!

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei kvinners deltakelse i yrkeslivet er ikke noe nytt. Jeg tror mange hæppimuffindamer lett kan glemme at femtitallets husmorideal ikke er så historisk representativt.

For 100 år siden jobbet kvinner mye mer enn de gjør i dag. Hvem tok seg av barna? Det var gjerne eldre søsken og besteforeldre i den grad de hadde mulighet, men barna ble også i stor grad overlatt til seg selv. Bondesamfunnet for 100 år siden er ikke noe jeg hadde ønsket for mine barn. Ikke i det hele tatt.
Farmor var flink til å fortelle og var ei klok dame. Hun hadde definitivt ikke en mamma som kunne kose hjemme med henne og bake muffinser. Der var det snakk om jobbing fra tidlig til sent og unger som måtte jobbe fra de var ganske små. For familier hvor kvinner jobbet i industrien var det ikke uvanlig at små barn også ble overlatt til seg selv i trange leiligheter i timesvis hver dag.

Muffinsideal er et overflodsfenomen. Det er forbeholdt de rike.

Jeg har sett hvordan kvinner sliter mange steder i verden. Ingen skal fortelle meg at barna som hang på ryggen til mamman sin på maisåkrene i El Salvador hadde det bedre der enn de ville hatt det i en god barnehage.

Knakende god innlegg, Fnatten. Og nøyaktig hva jeg ville frem til med mitt relativt retoriske spørsmål.
Jeg får litt mark av debatten som går nå, hvor man sier at tidlig barnehagestart er et gigantisk sosialt eksperiment og maler fanden på veggen i forold til hva dette vil kunne gjøre med barna. Poenget er jo at dette ikke er nytt, at det kun er de priviligerte som har og har hatt råd til bollebaking og kvalitetstid dagen lang. Da jeg vokse opp (jeg er født på 60-tallet) var det mange som hadde hjemmeværende mødre, selv om de fleste mødrene i hvertfall jobbet litt. Selv om mødrene var hjemme, var det ikke slik at de brukte tiden på såkalt kvalitetstid med barna Historisk er det slik Hattifnatten sier; barna var kanskje sammen med foreldrene, men foreldrene fokus var jo på arbeidet som skulle gjøres, ikke på kvalitetstid med barna. Jfr. eksemplet med barnet som henger på ryggen mens mor jobber i maisåkeren. Eller mor som jager barna ut for å leke slik at hun kan gjøre husarbeid.

Deta jeg vokste opp var det ganske uvanlig med foreldre som kjørte oss til og var tilskuere når vi drev med våre fritidsaktiviteter, enten det var idrett eller kulturaktiviteter, og mange var nøkkelbarn allerede fra første klasse.