Kvinnen tilbake til kjøkkenbenken!

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det har jeg gjort - vi regnet ut da pøbelprinsessen var liten. Her kommer det:
Stå opp: 07.00
I barnehagen kl. 08.20
Soving i barnehagen 1 time
Henting senest kl. 15.40.
Legging kl. 20.00
Våkentid hjemme ma-fre: 5:40 x 5= 28:00 t
Våkentid barnehage ma-fre: 6:20 x 5 = 33:40/uke
Helg: Våkentid hjemme: 12:00 x 2 = 24:00 dvs. 52 t/uke.

De fleste barn er nok lenger i barnehagen,. hvertfall der jeg har jobbet så er de det.
De fleste kommer senest 8 og blir hentet mellom 16.-16.30

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Jeg hørte Trude på radioen i dag helledussen, hva slags virkelighet er det hun lever i egentlig?

Jeg også, måtte gå før jeg lot meg lokke til å bli provosert.

[Pøblis]

Her hvor vi bor var det sjelden barn på småbarnsavdelingen før 8:30, og nesten alle ble hentet for 16.30. Og mannen og jeg delte på å levere og hente da. Jeg dro tidlig på jobb, mannen leverte, jeg hentet. Her vi bor er det veldig mange med jobber hvor man kan flekse og ha hjemmekontor, da. Jeg har en venninne som jobber i barnehage i en industrikommune (Grenlandsområdet), og der er det annerledes, fordi mange av foreldrene har fast arbeidstid.
Men allikevel er det ikke slik at barna tilbringer mer tid i barnehagen enn med foreldrene uansett. De går jo ikke i barnehagen mer enn maks 11 mndr i året, og dessuten må man trekke fra planleggingsdager, sykedager og annet, slik Pelle sa.

[Olympia]

Hos oss åpner barnehagen 0700 og stenger 1700, og leverer man 0730 er det ikke mange barn som ikke har kommet ennå. De fleste er vel der fra litt før halv åtte til litt før halv fem. Hos oss har mannen valgt å jobbe i nærområdet, noe som gjør at vi kan levere åtte og hente halv fire. Jeg er ikke Trude Mostue, men føler meg personlig ikke komfortabel med å ha barn i barnehagen 9+ timer om dagen.

[Pøblis]

Det er en ting jeg lurer på. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er ikke akkurat ny, den har jo ikke kommet med barnehagesatsingen. Det betyr jo at ett-åringer (og enda yngre barn) har vært borte fra foreldrene mens de jobbet før også, da gjerne hos dagmammaer.
Jeg kan ikke se hvorfor folk er så bekymret nå, som barna faktisk har et offentlig regulert tilbud. Kan noen forklare?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hos oss åpner barnehagen 0700 og stenger 1700, og leverer man 0730 er det ikke mange barn som ikke har kommet ennå. De fleste er vel der fra litt før halv åtte til litt før halv fem. Hos oss har mannen valgt å jobbe i nærområdet, noe som gjør at vi kan levere åtte og hente halv fire. Jeg er ikke Trude Mostue, men føler meg personlig ikke komfortabel med å ha barn i barnehagen 9+ timer om dagen.

Jeg synes heller ikke 9+ timer i barnehagen er noe å trakte etter, men det er jo ikke vanlig at barna er så lenge? Det er flere barn som har heltidsplass nå enn før, men det må man jo ha hvis man skal ha 7-timersdager i barnehagen også.

[Pelle]

Se - her kommer den dårlige samvittigheten snikende inn her også, i denne tråden. 9 timer er fy fy. Mine barn er ofte 8-9 timer i barnehagen. De har det helt fint. Og det er ingen tvil om hvem som har omsorgen for barna.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes heller ikke 9+ timer i barnehagen er noe å trakte etter, men det er jo ikke vanlig at barna er så lenge? Det er flere barn som har heltidsplass nå enn før, men det må man jo ha hvis man skal ha 7-timersdager i barnehagen også.

Det er veldig vanlig jo, vi slipper heldigvis å ha poden så lenge i barnehagen.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Se - her kommer den dårlige samvittigheten snikende inn her også, i denne tråden. 9 timer er fy fy. Mine barn er ofte 8-9 timer i barnehagen. De har det helt fint. Og det er ingen tvil om hvem som har omsorgen for barna.

Det er jo fint at det funker for dere og deres barn. Mine barn er helt skutt og ubrukelige resten av dagen hvis de er 9 timer i barnehagen. Det går i ett i barnehagen, hele dagen, og på kvelden orker de hverken aktiviteter eller å gjøre noe annet enn å sløve på sofaen. De blir slitne, rett og slett. Det er det som gir meg dårlig samvittighet, ikke at jeg er borte så lenge fra dem. Nå skal det også sies at jeg hverken henter eller leverer, og er borte fra tidlig til sent, så det er slett ikke dårlig-mor-genet som melder seg hos meg.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes heller ikke 9+ timer i barnehagen er noe å trakte etter, men det er jo ikke vanlig at barna er så lenge? Det er flere barn som har heltidsplass nå enn før, men det må man jo ha hvis man skal ha 7-timersdager i barnehagen også.

Det er veldig vanlig her, i hvert fall (kommune på Nedre Romerike der "alle" pendler til og fra Oslo). Hvis man jobber i Oslo i 8 timer og bruker en halvtime i reisevei så blir det vanskelig at barna får særig kortere dager. Det er langt ifra alle som har fleksitid eller mulighet for hjemmekontor.

[Katta]

Plutten er 8 timer i barnehagen. Det er jo ganske lenge. I løpet av den tiden sover han 1-2 timer. Det går helt fint for han, men jeg kunne godt tenke meg å hente han tidligere hvis det var praktisk mulig. Det er det dessverre ikke. Han er på ingen måte utslitt når han hentes, men det hadde vært koselig med mer tid hjemme på ettermiddagen. Det hadde vært godt for skolebarna også, litt mindre stress. Men når det ikke går får vi gjøre det beste utav det.


Det mest hårreisende med slike utsagn som Mostue kommer med (i tillegg til at det alltid er mødrene det går ut over) er at det er så skrekkelig unyansert. Enten er man God Forelder og er hjemme på heltid til ungen er konfirmert. Eller så bør man ikke få barn. Det er fullt mulig å si at man mener det er lurt å prioritere tid med barna mens de er små og kutte ned på tidsklemma uten å være så innmari bombastisk? Eller?

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er en ting jeg lurer på. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er ikke akkurat ny, den har jo ikke kommet med barnehagesatsingen. Det betyr jo at ett-åringer (og enda yngre barn) har vært borte fra foreldrene mens de jobbet før også, da gjerne hos dagmammaer.
Jeg kan ikke se hvorfor folk er så bekymret nå, som barna faktisk har et offentlig regulert tilbud. Kan noen forklare?

Barna blir antagelig mer slitne i barnehagen enn hos en dagmamma, for det er gjerne høyere aktivitet og mer støy. Ikke at jeg ville foretrekke dagmamma foran barnehage, men jeg tenker at det kan være mer slitsomt for små barn ihvertfall.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Barna blir antagelig mer slitne i barnehagen enn hos en dagmamma, for det er gjerne høyere aktivitet og mer støy. Ikke at jeg ville foretrekke dagmamma foran barnehage, men jeg tenker at det kan være mer slitsomt for små barn ihvertfall.

Dette tror jeg kommer an på avdelingene også. De småbarnsavdelingene mine har vært på har vært veldig fine. Det har vært 9-12 unger og de har fått være små. Delt inn i små grupper, fokus på dagsrytme hos de aller minste. God tid til å sitte i fanget og roe ned. God tid til å spise, sitte på fanget og i vogn når man trenger det. Så avanserer man etterhvert. Jeg ser for meg at å begynne i en stor basebarnehage kanskje er mer slitsomt, men det har jeg ikke prøvd. Jeg tror helt klart at dagmamma også kan være bra, men jeg er skadeskutt pga dagmamma from hell selv, så det kommer ikke på tale for mine barn. Da får det heller være litt mer stressende. Ingenting er mer stressende enn en dagmamma som ikke virker, det er sikkert.

Bra, Fnatten.

Jeg skulle gjerne vært hjemme til ungene ble så store at de søker ut i verden i eget tempo. Kanskje jobbet litt gradvis ettersom jeg kjedet meg. Hatt Drammen hjemme også så begge fikk nyte gleden av å se barna vokse seg store mens de alltid hadde en trygg base med to voksne med masse krefter og tid hjemme.

Men det var ikke sånn før. Det har aldri vært sånn. Det er blitt litt sånn nå siden vi har foreldrepermisjon og dermed kan nyte det første året. Vi har tatt oss råd til et år til etter det. Rett og slett fordi jeg ikke greier å ha babyen min vekk fra meg før den er ganske stor - hvilket jeg ar lært the hard way med de to første. Og for at dette ikke skal gå ut over Drammens behov for å ha nok tid til å rett og slett nyte ungen sin så har vi spart litt penger sånn at begge kan få det vi ønsker oss. Vi skulle gjerne hatt mer, men det er bra det som er også.

Også er tross alt den tidlige barndommen bare en liten del av livet. Det er fint å være liten og hundre prosent tatt hensyn til. Men hvis prisen å betale for dette er at man vokser opp til å tenke at det ikke er viktig for kvinner å være økonomisk selvstendige, eller at fedres jobb først og fremst er å være skaffedyr til de hjemme som han aldri ser - da har prisen for å sove lenge på morgenen når man er to år blitt meget for høy.

[Katta]

Sove lenge om morgenen når man er to år? In your dreams. Ellers bra innlegg, SF.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Muffinsideal er et overflodsfenomen. Det er forbeholdt de rike.

Det er nok det, i teorien. I praksis ser jeg jo at flere og flere strever etter et slikt liv, selv om forholdene ikke ligger til rette. Også de ikke-rike blir påvirket av glansbildebloggene, og jeg synes det er en skummel trend.

Det er ikke bare en episode av luksusfellen som har handlet om folk som lever over evne fordi mor ønsker å jobbe redusert samtidig som man stæsjer opp huset og bruker en halv million på interiørstæsj.

[Mrs. S]

Hattifnatten har et av de beste innlegg jeg har lest i denne debatten.
Debattanter som trekker fram at "alt var så mye bedre før" har et overoptimistisk bilde av fortiden. De tror det er som i TV-seriene, som viser middelklassen/overklassen som svinser rundt med Nanny eller "tjenestepige". Akkurat som Trude Mostue i dag.

[Mams]

Fnatten sitt innlegg var utrolig bra.

Eller klarer jeg ikke å hisse meg opp over Mostuen, hennes virklighet er så langt unna min at det føles nesten som vi er på forskjellige planeter.

Samfunnet i dag er lagt opp til at man nesten må ha to inntekter for at man skal få det til å går rundt. Se bare på hus/leilighetsprisene. De færreste klarer å være hjemme i flere år når de har huslån o.l.

[Bokormen]

Mostue har vel hele veien vært ekstremt heldig som har hatt mulighet til å virkelig satse på jobben sin. I et intervju jeg leste for noen år tilbake fikk jeg inntrykk av at foreldrene hennes holdt fortet på hjemmebane mht til barna og husholsdningen. Det er svært få som lever i en slik situasjon at de både kan unngå barnehage og samtidig satse for fullt og tjene godt på det.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er en ting jeg lurer på. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er ikke akkurat ny, den har jo ikke kommet med barnehagesatsingen. Det betyr jo at ett-åringer (og enda yngre barn) har vært borte fra foreldrene mens de jobbet før også, da gjerne hos dagmammaer.
Jeg kan ikke se hvorfor folk er så bekymret nå, som barna faktisk har et offentlig regulert tilbud. Kan noen forklare?

Da madammen var baby jobbet hennes mor som sykepleier på sykehus. Hun leverte en 6 uker gammel baby i barnehagen om morgenen og hentet på ettermiddagen. Jeg gjetter at arbeidstiden var fra 07.30 til 15.00, eller rundt omkring der.

Sånn er det jo ikke lenger.