Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ok, da skjønner jeg tankegangen mer. Samtidig tror jeg at en del ser nettopp for seg akkurat denne. "Jeg klarer jo knapt 70% nå. Hvordan skal det å bli helt alene med 100% hjelpe på det?"

Blant annet fordi man bruker mye, mye mindre energi på å bygge stillaser rundt en partner og jobbe og gjøre en innsats ift partneren man ikke vektlegger i like stor grad når man er alene. Og man finner løsninger som passer en selv, uten å måtte ta hensyn til andre behov og ønsker og rare ideer og whatnot. Slik at man f.eks leier vaskehjelp der det før var helt uaktuelt å sette bort vaskingen (selv om ingen gjorde det ofte nok), man kjøper seg ut av /organiserer seg ut av ting som ellers ville blitt liggende, og man vet at om man ikke gjør det selv så blir det ikke gjort og det gjør faktisk veldig mange ting enklere enn å dikkedare og diskutere med en partner det kanskje ikke funker så veldig bra med.
Så det blir ikke 100% alene, det blir mye mindre.
Et annet poeng er vel at de aller færreste har barna f.eks 100% av tiden uansett etter et brudd, så bare der er det "mindre".

Og fordi når man er alene blir man pent nødt til å ta innover seg og akseptere endel begrensninger man sannsynligvis også hadde i ekteskapet, men som man da kunne skylde på partneren for at man ikke fikk levd ut. Om det så var mer trening, videreutdanning, tid til hæppimøffinsblogging og egenpleie, penger til mer shopping og nye fine ting, økonomi, tidsklemme, karriere, osv osv.