Sv: Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN
En annen ting:
Om hun gjør 70% og han gjør 30%. Hvordan skal en skilsmisse, der hun blir stående igjen med å gjøre 100%, være løsningen på det?
At man får nok og alt det der er en ting. Men løsning på problemet? Om man allerede er helt på randen av hva man kan klare med 70%? Da er det kanskje ikke så rart at de 30% mannen bidrar med oppleves som bedre enn ingenting, tross alt?
Jeg sier ikke at det er bra og jeg synes ikke det er en god løsning å fortsette slik mens bitterheten vokser, men i nøden spiser fanden fluer og dersom man vet at man er rett ved å knekke sammen under 70% så er det vel ikke så uforståelig at man forkaster en økning til 100%, samt en tøff skilsmisse på toppen av det, som løsningen? 
__________________
You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou
|