"Cubus-barn"

[rine]

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

Jeg legger aldri merke til hvilke merker andre går i, verken barn eller voksne. Bortsett fra IJ-støvler, for jeg er visst den eneste i omgangskretsen som ikke har minst fire par i forskjellige farger.

[oslo78]

Jeg hadde ALDRI klart å se at noe er sparkjøp-klær. Jeg ser kun ting hvor merkenavnet synes tydelig, f.eks. Ilse Jacobsen.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Årsaken til at jeg kastet meg på sparkediskusjonen var en rekke påstander om at det er allmennt akseptert å sparke oppover og utsagn om at en løsning på mobbing kan være å bare drite i hva andre mener.

Man skal ha ganske solid selvtillit og ryggrad til å bare drite i hva andre mener og da særlig om det man ønsker for seg selv ligger der hvor meningene dannes.

Tenkte du på deg jeg skrev om å blåse av kommentarer? Man kan jo jobbe med de som står en nærmest, men samtidig er det jo en virkelig verden der ute. Den forsøker jeg faktisk å stålsette barna for å takle. Man ønsker en annen virkelighet, men den finnes ikke 100 % der ute enda.

Det betyr ikke at jeg sier de skal akseptere alt, eller ikke forsøke å endre holdninger eller være gode mennesker. Men det er engang slik at mobbere gjerne plukker ut et offer, og da er det gjerne et som ser ut til å respondere på det som blir sagt, opp eller ned i systemet. Med egne erfaringer i bakhodet så forsøker jeg å snakke litt åpent om slike ting her hjemme, og ha åpen dør på at vi heller kan snakke om det hjemme og ikke ta alt der og da når det skjer.

Noe som faktisk gjorde at andreklassingen min svarte en femteklassing som sa hun så rar ut med: "Whatever". Som igjen førte til at venninnene til femteklassingen knakk sammen og lo av sin egen venninne. Og så var det over. Men vi hadde en fin samtale om det hjemme etterpå, at hun ikke ser rar ut, og hvordan noen forsøker å såre andre for å se sterke ut selv. "Whatever" i denne sammenheng er vel det eneste positive vi har fått ut av Disneychannel så langt.