"Cubus-barn"

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Om man sitter sammen med foreldre i klassen og snakker høyt og skingrende om at det BARE er et merker som har god nok kvalitet og om at det bare er skoene til 1400 kr som holder varmt om vinteren så sender man et signal om at det andre har ikke er godt nok. Det er lett å gjøre slikt ubevisst. Det er kanskje ikke vondt ment, men det kan være ganske tøft å sitte der og få inntrykk av at man ikke kan gi "det beste" til barna sine.

Når man beskriver andre som snakker "høyt og skingrende" er man ikke særlig nøytral selv heller.

Dette går jo da på høflighet igjen. Om man kjøper Reima eller HM er egentlig ett fett, så lenge man ikke promoterer det som det eneste saliggjørende.

[Niobe]

For å snu litt på det: Vi bor i et område der veldig mange har veldig god råd. Vi vil aldri befinne oss i samme liga, fordi vi aldri vil ha noe særlig mer enn én, ganske normal, inntekt. Det vil alltid være mange rundt oss som har råd til mye mer. Hytter, ferier, biler, klær og utstyr, osv.

Vi kan ikke gjøre noe med andres forbruk, og selvsagt skal folk få bruke pengene sine slik de vil. Er det ikke like mye vårt ansvar å lære barna våre om forskjeller? Å ikke alltid ønske seg det de ikke kan få, ikke misunne andre, men unne dem det de har, og være glade for det vi har?

Jeg tror ikke man bidrar konstruktivt med det fokuset vestlandsfanden har. Selvsagt er motepress noe vi foreldre skal være bevisste på å motarbeide, men ikke bare fra den ene siden. Det handler like mye om nordmenn generelt er dårlige på å godta forskjeller, og en tanke om at alle skal ha det samme. Uansett utdanning, stilling, osv.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Ah, det var fraværet av Ball-gensere og Levis-bukser som gjorde meg til et utskudd. Visste jeg det ikke, mammas feil igjen.

Jeg blei ikke noe mer populær da jeg fikk levisbukse enn før det da jeg kun hadde den styggeste buksa du kunne få tak i.

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Unger som diskuterer foreldres lønn? Jeg tror ikke våre unger har snøring på hva vi tjener i året altså, det har aldri falt meg inn at det er en relevant opplysning.

Vi prater om lønn. Jeg syns det er relavant i forhold til diskusjoner om hva vi kan og ikke kan bruke penger på.

[vestlandsfanden]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi kan ikke gjøre noe med andres forbruk, og selvsagt skal folk få bruke pengene sine slik de vil. Er det ikke like mye vårt ansvar å lære barna våre om forskjeller? Å ikke alltid ønske seg det de ikke kan få, ikke misunne andre, men unne dem det de har, og være glade for det vi har?

Jeg tror ikke man bidrar konstruktivt med det fokuset vestlandsfanden har. Selvsagt er motepress noe vi foreldre skal være bevisste på å motarbeide, men ikke bare fra den ene siden. Det handler like mye om nordmenn generelt er dårlige på å godta forskjeller, og en tanke om at alle skal ha det samme. Uansett utdanning, stilling, osv.

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

[Stellebord]

Jeg har en fjerdeklassing og har til gode å oppleve utstrakt kjøpepress. Det jo klesplagg og annet som blir en "greie", men jeg har ikke opplevd dette knyttet mot merker (ennå).

Når onepiece-bølgen red klassen var, så vidt jeg har fått med meg, alle typer helt ok. Ei stund ønsket mange seg Uggs-aktige sko, men alle typer var like populært. Også de fra Hennes & Mauritz.

Når jeg skal være ærlig er det nok jeg som står for merkepresset her i huset. Jeg liker kvalitet, og liker både å kjøpe brukt og å selge det videre igjen etterpå. Men jeg fokuserer ikke på merker i det hele tatt overfor ungene.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Når man beskriver andre som snakker "høyt og skingrende" er man ikke særlig nøytral selv heller.

Dette går jo da på høflighet igjen. Om man kjøper Reima eller HM er egentlig ett fett, så lenge man ikke promoterer det som det eneste saliggjørende.

Men det er veldig lett å legge fram gode argumenter for de valgene man selv har tatt. Vi er nok sånn midt på treet økonomisk sett, men bruker allikevel penger på å kjøpe ull på nøstebarn og en og annen lekedress fra katvig for de er jo bare sååå myke og deilige og ulla på nøstebarn er så natulig og ingenting varmer som den. Vi kjøper reimadress (eller lignende i den prisklassen) til ungene fordi den liksom er aller best. Jeg hører allikevel meg selv fortelle foreldre som kommer å spør i barnehagen om barna deres er tørre i regnsettet fra europris og varme i fleece fra rema 1000. Jo, de er det.

Kjøper jeg fleece på rema 1000 neste gang jeg er og handler? Nei...

Det jeg vil fram til er at man gjerne argumenterer for de valgene man tar uansett hva man bruker penger på. Jeg ville aldri ha funnet på å kjøpe jeans til 1400 kroner eller lot lett være å kjøpe moods of Norway bomullshettejakke til 1100 kroner selv om den var ganske kul. Sånt prioriterer ikke jeg og jeg tenker at det nesten er å kaste bort penger, mens andre synes det å betale 400,- for en ullpysj fra nøstebarn er galskap. Vi må rett og slett lære barna våre at vi er forskjellige og derfor prioriterer forskjellig. Jeg synes utfrysning og mobbing pga av hva folk har eller ikke har rett og slett er tegn på dårlig oppdragelse og lite annet.

Det er et slags barn av denne rettferdighetstanken (aka "ingen må få mer enn meg") som ble diskutert en annen tråd. Ungene er så opptatt av at alt skal være likt, men de må rett og slett lære seg at vi er forskjellige og har ulike behov og verdier.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Man kan alltids velge å drite i hva andre synes og mener om ting og tang. Jeg tror mye ligger i nettopp det, at man ikke trenger å være så ekstremt opptatt av hva alle andre gjør og har. Det er lov å tenke selv. Som Niobe sier vil det alltid være forskjeller, slik er det bare.

Ja, si det til unger på 10 år når de blir ledd av på skolen pga feil merke på jakka eller skoene...merkelig i forsvarsposissjon mange blir av dette. Er det retten til å kjøpe dyre klær til ungene som er truet? Eller kan man ta innover seg at vi har et ansvar som foreldre til å ikke bygge opp under holdninger og press mot andre. Det handler ikke om å drite i forskjeller og at noen alltid vil ha bedre råd. Det handler om unger som synes andre er/har mindreverdige ting pga pris og merke. Og som uttrykker det og som stenger andre unger ute av et fellesskap pga foreldrenes økonomi. At noen ikke har opplevd problemer i sitt nabolag eller som tror sin femåring i barnehagen er målestokk for holdninger rundt omkring beviser lizzom ikke at det ikke eksisterer. Det har alltid eksistert og med den velstanden vi har nå, i tillegg til økende forskjeller gjør det i aller høyeste grad aktuelt. Ta solidarisk ansvar, dette er en del av mobbeproblematikken som vi alle er så opptatt av.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

Selvsagt skal vi jobbe mot mobbing. Men jeg synes ikke veien å gå er å gjøre alle like. Det blir som å farge blonde og brunhårede barn rødhårede, for å unngå at rødhårede mobbes. Det mobbes i land der man bruker skoleuniform, også. Å jobbe for aksept for forskjeller handler ikke bare om aksept for at noen har mindre, men også aksept for at noen har mer. Vi snakker tross alt ikke om sultende barn/vs barn med mat i overflod her. Det finnes forskjeller vi ikke skal godta, men også noen som er en del av livet.

Jeg synes det sparkes like mye oppover, som det sparkes nedover, som i mange av disse diskusjonene. Jeg kan ikke forstå at det ene skal være så mye bedre enn det andre.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

Det var da ikke det hun skrev. Hun skrev at vi må lære barna våre å godta at andre har noe de selv ikke har. Hva annet skal vi gjøre da? Vi kan ikke nekte andre å bruke penger fordi vi ikke har penger selv?

Foreldre generelt har ansvar for å lære sine barn å være greie med andre og ikke mobbe og fryse ut mennesker fordi de ikke har de rette klærne eller duppedignsene. Ingen er vel uenig i det?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt skal vi jobbe mot mobbing. Men jeg synes ikke veien å gå er å gjøre alle like. Det blir som å farge blonde og brunhårede barn rødhårede, for å unngå at rødhårede mobbes. Det mobbes i land der man bruker skoleuniform, også. Å jobbe for aksept for forskjeller handler ikke bare om aksept for at noen har mindre, men også aksept for at noen har mer. Vi snakker tross alt ikke om sultende barn/vs barn med mat i overflod her. Det finnes forskjeller vi ikke skal godta, men også noen som er en del av livet.

Jeg synes det sparkes like mye oppover, som det sparkes nedover, som i mange av disse diskusjonene. Jeg kan ikke forstå at det ene skal være så mye bedre enn det andre.

Hvor i alle dager tar du fra at man mener alle skal bli like? Man sier at unger som er opptatt av foreldrenes lønn, riktige merker på sko og klær, hvilke fine ferier man er på og bruker det bevisst mot andre som ikke få dette er foreldrenes ansvar og at gjerne holdninger og uttrykk som kommer ut kommer fra et sted...Mener du at de som mobbes, fryses ut eller latterliggjøres (og JA, det skjer selv om noen her ALDRI har opplevd det i sitt nabolag) egentlig er misunnelige og må godta at andre har mer/prioriteres annerledes? Er det virkelig det som er poenget her?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Foreldre generelt har ansvar for å lære sine barn å være greie med andre og ikke mobbe og fryse ut mennesker fordi de ikke har de rette klærne eller duppedignsene. Ingen er vel uenig i det?

Ja? Og hva annet prøver dere å si? At de som ikke kan kjøpe dyre merker egentlig er misunnelige og ikke klarer å godta at andre har mer, og at man derfor prater om mobbing/utfrysing enkelte steder for å latterliggjøre de som har kjempegod råd? At det egentlig er de ungene som blir latterliggjort som har et problem med å godta at forskjeller? Jeg skjønner virkelig ikke viktigheten av å dra fram sånt i dette temaet. Jeg tror faktisk ikke det største problemet er at noen unger blir mobbet for å ha jakker til 3000 kr.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja, si det til unger på 10 år når de blir ledd av på skolen pga feil merke på jakka eller skoene...merkelig i forsvarsposissjon mange blir av dette. Er det retten til å kjøpe dyre klær til ungene som er truet? Eller kan man ta innover seg at vi har et ansvar som foreldre til å ikke bygge opp under holdninger og press mot andre. Det handler ikke om å drite i forskjeller og at noen alltid vil ha bedre råd. Det handler om unger som synes andre er/har mindreverdige ting pga pris og merke. Og som uttrykker det og som stenger andre unger ute av et fellesskap pga foreldrenes økonomi. At noen ikke har opplevd problemer i sitt nabolag eller som tror sin femåring i barnehagen er målestokk for holdninger rundt omkring beviser lizzom ikke at det ikke eksisterer. Det har alltid eksistert og med den velstanden vi har nå, i tillegg til økende forskjeller gjør det i aller høyeste grad aktuelt. Ta solidarisk ansvar, dette er en del av mobbeproblematikken som vi alle er så opptatt av.

Jeg tror ikke vi løser denne problematikken ved å få flere til å handle på cubus. Så enkelt er det ikke. Dette handler om holdninger og verdier og egentlig veldig lite om penger.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja? Og hva annet prøver dere å si? At de som ikke kan kjøpe dyre merker egentlig er misunnelige og ikke klarer å godta at andre har mer, og at man derfor prater om mobbing/utfrysing enkelte steder for å latterliggjøre de som har kjempegod råd? At det egentlig er de ungene som blir latterliggjort som har et problem med å godta at forskjeller? Jeg skjønner virkelig ikke viktigheten av å dra fram sånt i dette temaet. Jeg tror faktisk ikke det største problemet er at noen unger blir mobbet for å ha jakker til 3000 kr.

Ingen unger skal oppleve å bli latterliggjort! Det jeg sier er at når det skjer så dreier det seg om andre mekanismer enn økonomi. Jeg snakker ikke om de fattige barna vs de rike. Jeg snakker om at alle barn må få internalisert gode holdninger og verdier og dermed kunne være raus med menneskene rundt seg. Det er da ikke bare de ungene som ikke har foreldre med god økonomi som opplever å ikke få alt de vil ha. De aller fleste har begrensninger og det må ungene også lære seg å tåle.

Hva mener egentlig du at er løsningen da? At de som har god økonomi slutter å kjøpe ting til ungene sine?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ingen unger skal oppleve å bli latterliggjort! Det jeg sier er at når det skjer så dreier det seg om andre mekanismer enn økonomi. Jeg snakker ikke om de fattige barna vs de rike. Jeg snakker om at alle barn må få internalisert gode holdninger og verdier og dermed kunne være raus med menneskene rundt seg. Det er da ikke bare de ungene som ikke har foreldre med god økonomi som opplever å ikke få alt de vil ha. De aller fleste har begrensninger og det må ungene også lære seg å tåle.

Hva mener egentlig du at er løsningen da? At de som har god økonomi slutter å kjøpe ting til ungene sine?

Jeg signerer deg i stedet for å prøve å skrive det samme. :lat:

[rine]

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

[Polyanna]

Jobbe mot mobbing, utestengelse og generell atal oppførsel: absolutt.

Å la være å kjøpe Burberry til barnet sitt, selv om man synes det er kjempefint, for å ikke bidra til kjøpepress? Absolutt ikke.

Men man har et ansvar for å lære ungene gode holdninger likevel, og det handler kanskje litt om å snakke litt overtydelig om temaet. Jeg snakket i dag med eldsten om det med å snakke om penger, hvor mye man tjener, hvem som har finest hus osv., det er rett og slett uhøflig, skrytete og noe folk ikke liker så godt å høre. Unger er jo veldig konkurranseorientert, og om de ikke blir forklart veldig spesifikt at det ikke er greit, så tror jeg faktisk ikke det kommer av seg selv. (diskusjonen kom opp fordi han har en kompis som akkurat er i ferd med å oppdage økonomiske forskjeller og hva det betyr, og at han kommer fra en familie med veldig, veldig mye mer penger enn de andre, og som syns dette er veldig fascinerende og spennende. Og siden han kommer fra en dannet familie som garantert ikke snakker om penger ved middagsbordet, så maser han om det uopphørlig blant andre. Og det gir seg noen odde utslag som vi snakket litt om.)

[Lorien]

Mine unger har både Sparkjøp-klær, ReimaTec, Cubus, H&M, Katvig og hva det nå er det heter. Noe er nytt og noe er brukt/arva. Selv handler jeg stort sett på Cubus/Ellos/La Redoute og andre billigkjeder, og trives med det sånn til hverdags. Er det spesielle plagg jeg virkelig ønsker meg til pent, kan jeg unne meg det innimellom. De siste fire årene har familiens samlede klesbudsjett i året vært kr 5 000, og vi er fem stykker, så vi bruker ikke mye penger på klær. Vinterskoene mine har jeg på femte året, de er like gode ennå.

[oslo78]

Holdninger er poenget. Holdninger smitter fra foreldre til barn.

Jeg er enig i at klærne ikke er årsak til mobbing. De som mobber, finner alltids en årsak til å mobbe.

Det jeg observerer, er derimot at klærne gir opphav til klikker. De kule og de ikke-kule. De ikke-kule ønsker nesten alltid å komme over i gruppen til de kule, og dermed har du merkepress, mas hjemme, osv som resultat.

Jeg tror mye av problemet med mennesker som ender i Luksusfellen starter her. I jaget etter å ha det samme som de andre har, nesten koste hva det koste vil.

Folk må selvsagt få bruke penger på hva de vil. Men man kan jo likevel ønske seg voksne som ved å være bevisst sine egne holdninger kanskje kan klare å oppdra ungdom som er litt mindre overflatiske enn 80-tallets "må ha Levis 501"-ungdom. Om man starter tidlig og jobber systematisk for å fremme tankegang om at det er mennesket som er viktig og ikke klærne/bilen/feriereisen/huset, så tror jeg man kan komme langt.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

Jeg legger aldri merke til hvilke merker andre går i, verken barn eller voksne. Bortsett fra IJ-støvler, for jeg er visst den eneste i omgangskretsen som ikke har minst fire par i forskjellige farger.