Cupcakes, feminismens død?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hva med å gjøre det man har lyst til? Er det argument for noe? Jeg kunne hatt lyst til å jobbe mindre. Jeg ville gjerne vært hjemme uten barn. Jeg kunne hatt lyst til å hatt det litt ryddig, og faktisk vasket litt mer. Nå er vi alltid bakpå. Jeg kunne hatt lyst til å hente barna i bhg skole tidligere noen dager, og fått mer ut av ettermiddagen. Jeg kunne hatt lyst til å sove litt mer. Hatt energi. Pr. i dag er det jobb, hente barn, lage middag fort og gæli, lekser, snakke litt barn barn, kveldsmat, dusjing, få dem i seng og tom for energi. Telle ned til helg. Telle ned til ferier. Telle ned til sommer igjen. Stuck i livet. Når var livet bedre? Tja - det var annerledes da jeg hadde permisjon. Da var ting mindre kaotisk. Men å få et barn til for å få være hjemme hadde jo ikke løst så mye pr. i dag. Så da gjør man jo det man må. Pengene trenger vi jo også. Men inni meg merker jeg, at om jeg hadde hatt råd og mulighet, så hadde det fristet å ha fri, å ha tid og å komme seg litt ovenpå. Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Men er dette typisk fordi du er kvinne? Føler ikke mannen din det samme? Eller er det genetisk betinget for kvinner å være så opptatt av rent og pent hjem?

Du snakker jo om tidsklemme gjør du ikke? Det at det ikke er nok timer i døgnet?

Jeg synes også hverdagen er travel men jeg jobber med å se det fine opp i det hele. Alle disse hverdagslige tingene du beskriver synes jeg er hyggelige, stort sett.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men er dette typisk fordi du er kvinne? Føler ikke mannen din det samme? Eller er det genetisk betinget for kvinner å være så opptatt av rent og pent hjem?

Du snakker jo om tidsklemme gjør du ikke? Det at det ikke er nok timer i døgnet?

Jeg synes også hverdagen er travel men jeg jobber med å se det fine opp i det hele. Alle disse hverdagslige tingene du beskriver synes jeg er hyggelige, stort sett.

Nei vi føler ikke helt likt rundt dette, selv om begge konstaterer at det går i ett. Her må begge bidra, og det er stort sett det vi gjør. Jeg mener heller ikke det handler om kjønn. For min del handler det om meg. Vi prøver så klart å gjøre ting så bra som vi kan, og mye er hyggelig, mens noe blir ikke hyggelig fordi det blir så travelt. Jeg opplever at mer tid hadde hjulpet. Jeg kjemper mot klokken hver dag. Jeg synes ikke det er ok. Det handler kanskje i så måte ikke direkte om feminisme, annet enn at å kunne velge eget liv - hva det nå enn er man trives med, er viktig for å ha det bra. Vil jeg se tilbake og tenke på at jeg levde maksimalt? Nei. Vil jeg angre på at jeg ikke brukte mer tid? Ja sikkert. Men sånn er det. Vi prøver så godt vi kan. Men jeg forstår at noen gjerne benytter muligheten hvis de kan være mer hjemme. Ikke alle trives med det, men noen. Jeg kan forsørge meg selv, og pr. i dag tjerner vi så og si det samme. Vi jobber som et team for å få hverdagen til å gå opp, og et uventet møte (som i kveld) rokkerer på alt. Jeg legger meg og kjenner at jeg klarte ikke å være som jeg vil. Over lengre tid så påvirker sånt meg.

Men det var bare et hjertesukk fra en som vil leve på sin egen måte, uavhengig av andre damer. Jeg vil ikke være i den eller den båsen. Jeg kan være både det ene og det andre, uten at det innbefatter det ene og det andre.

[Teflona]

Å være husmor er sexy nå, leste jeg et sted, det var en forsker som uttalte seg, tror jeg. Skal se om jeg finner link, men det er vel uansett slik at når en "vare" eller et gode er lett tilgjengelig, det være seg barnehageplass eller lønnet arbeid, da vil noen velge dette bort. For når noe er for alle, da er det ikke for dem. Ikke sikkert at det er bevisst, men jeg tror det ligger noe der.

Ellers tror jeg ikke de er så mange, de bare gjør så mye ut av seg.