Å se problemer - eller å se løsninger

[Katta]

Det mest irriterende på kloden er mennesker som sier "pytt sann, det ordner seg" uten å ta problemer inn over seg. De har det nemlig med å hverken se problemer eller løsninger, og ender med å velte veldig mye over på andre. Og det verste er at det ordner seg som regel for dem, men da ved at mange andre må jenke seg.

Mannen kaller meg av og til pessimist. Jeg er nok en verstefallstenker. Jeg kartlegger, fortviler litt og ser på alle muligheter for at ting kan gå galt. Litt i overkant av og til kanskje, men det å få oversikt over problemet og fortvile litt er en del av det å komme videre for min del. Så systematiserer jeg og ser etter løsninger, jeg setter meg liksom ikke ned i den tilstanden der spesielt lenge. Men jeg vil på et vis ikke bare ha løsningen på aktuelle problem klar, men også løsningen hvis verstefallsopplegg A, B, C eller D inntreffer underveis. Jeg ser altså etter løsninger, men jeg liker å ha en god posjon forsikring og realisme i det, jeg synes nemlig ikke urealistisk optimisme er det samme som å være løsningsorientert.