Om guttejenter og enkle menn

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Jepp.


Dette er kjempealvorlig og det er jo et generelt kjønnsrolleproblem, som går utover både gutter og jenter. Jeg har jo ikke barn. Hvordan takler dere som har barn som blir møtt på denne måten det? Jeg ser for meg at det kan være vanskelig å nå frem med budskapet?

Der vi ble møtt slik fikk vi dessverre ikke gjort noe med det. Vi opplevde at hun ble stengt inn på et lite lekerom under måltidene, fordi hun ikke satt rolig ved matbordet. Jenta var da fire år ... Den negative atferden hennes eskalerte, og det var vondt å være jente og forelder.

Da vi flytta ble vi møtt annerledes, og vi fikk til et godt samarbeid med bhg. Det har vi nå også med skolen. Jenta blir virkelig tatt på alvor, og hun får være den hun er. Hun har også endra seg betraktelig og er mer fornøyd. Jeg har tatt det opp med enkelte gutteforeldre også, som jeg kjenner godt, slik at de også jobber med guttene sine. Det er ikke lett å bli utestengt fra guttegruppa fordi du er jente, når det er der du selv føler at du passer best inn.

Å høre at sin egen 5-6åring ligger i senga og gråte og sier: "Jeg er ikke ei snill jente, jeg er ikke ei snill jente. Jeg kan ikke å oppføre meg, jeg klarer ikke å være rolig. Jeg skulle vært født gutt, da hadde alt vært bedre."
Det er tøft.

Både mannen og jeg er veldig enige i at hun skal få være den hun er. Vi ønsker ikke at hun skal endre seg for å passe inn i et "mønster."

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Der vi ble møtt slik fikk vi dessverre ikke gjort noe med det. Vi opplevde at hun ble stengt inn på et lite lekerom under måltidene, fordi hun ikke satt rolig ved matbordet. Jenta var da fire år ... Den negative atferden hennes eskalerte, og det var vondt å være jente og forelder.

Da vi flytta ble vi møtt annerledes, og vi fikk til et godt samarbeid med bhg. Det har vi nå også med skolen. Jenta blir virkelig tatt på alvor, og hun får være den hun er. Hun har også endra seg betraktelig og er mer fornøyd. Jeg har tatt det opp med enkelte gutteforeldre også, som jeg kjenner godt, slik at de også jobber med guttene sine. Det er ikke lett å bli utestengt fra guttegruppa fordi du er jente, når det er der du selv føler at du passer best inn.

Å høre at sin egen 5-6åring ligger i senga og gråte og sier: "Jeg er ikke ei snill jente, jeg er ikke ei snill jente. Jeg kan ikke å oppføre meg, jeg klarer ikke å være rolig. Jeg skulle vært født gutt, da hadde alt vært bedre."
Det er tøft.

Både mannen og jeg er veldig enige i at hun skal få være den hun er. Vi ønsker ikke at hun skal endre seg for å passe inn i et "mønster."

Men stakkars liten, hva slags monsterbarnehage var dette? For vår del var det lite problemer i barnehagen. Å få rapporter om at han "er mest sammen med de eldre jentene" plaget ikke meg. Jeg har nok hatt de verste kampene internt med meg selv, i og med at dette er pre-fp for min del og jeg fikk signaler både herfra og derfra på at en gutt som foretrekker perling over biler ikke kan være helt riktig sammensatt. Ulempen for hans del er mer synlig i skolealder. Han trives egentlig best sammen med jenter, og det er ikke så lett for en gutt å få innpass i jentemiljøer. Jeg får på et vis inntrykk av at jenteforeldre helst ser at jentene sine leker med andre jenter, men det kan være vanetankegang det også. Uansett, nå er det veldig greit. De er en liten gjeng med ca halvparten gutter og jenter som er mye sammen. Når jeg tenker meg om er det vel samlingen av de som ikke helt passer inn i noen av leirene som har samlet seg på midten.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men stakkars liten, hva slags monsterbarnehage var dette? For vår del var det lite problemer i barnehagen. Å få rapporter om at han "er mest sammen med de eldre jentene" plaget ikke meg. Jeg har nok hatt de verste kampene internt med meg selv, i og med at dette er pre-fp for min del og jeg fikk signaler både herfra og derfra på at en gutt som foretrekker perling over biler ikke kan være helt riktig sammensatt. Ulempen for hans del er mer synlig i skolealder. Han trives egentlig best sammen med jenter, og det er ikke så lett for en gutt å få innpass i jentemiljøer. Jeg får på et vis inntrykk av at jenteforeldre helst ser at jentene sine leker med andre jenter, men det kan være vanetankegang det også. Uansett, nå er det veldig greit. De er en liten gjeng med ca halvparten gutter og jenter som er mye sammen. Når jeg tenker meg om er det vel samlingen av de som ikke helt passer inn i noen av leirene som har samlet seg på midten.

Jeg også opplever at noen, la meg presisere at det er få, foreldre helst ser at guttene ikke leker med jenter. Og det er mulig det er ubevisst, men det smitter over på ungene.
Det gjorde det i bhg hit vi flytta, men nå var jeg så oppmerksom at jeg tok det opp med personalt med en gang. Derfor fikk vi stoppa det, før det ble greit at guttene stengte henne ut. Men det betyr ikke at det er lett. Og jeg ser at hennes bestevenn sliter. Hans foreldre er et av våre nærmeste vennepar, så vi ferierer sammen og er mye sammen. Da leker de så fint, og de er de beste venner. Det er vondt å se at han trekker seg unna henne når de er sammen med andre, fordi han lar seg påvirke av (spesielt en gutt) som definitivt ikke leker med jenter.
I morgen skal hun være med ham hjem etter skolen, og jeg vet det vil være ugreit for ham når noen av de andre guttene oppdager det.
Det er så dumt at det skal være slik.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men stakkars liten, hva slags monsterbarnehage var dette?

Ja, man kan lure. Men det var egentlig ikke helheten, det var spesielt en voksen hun ikke gikk overens med. Og siden den voksne var der hver dag, og hadde et stort ansvar, så var det veldig vanskelig å nå fram.
Jeg skjønner at jenta vår ikke var enkel, det er vi fullstendig klar over, men hun er og var et barn.