Ruinert av begravelse?

[kris]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Gjør du virkelig det?


Jeg vokste opp med en mor som gjorde akkurat det samme med meg. Jeg måtte som barn forholde meg til diverse ønsker hun hadde rundt sin død. I voksen alder har jeg kjent på hvor vanskelig og unødvendig det var.

Det skjønner jeg godt kan være vanskelig, ja - nå tolker jeg litt, men hvis jeg forstår deg rett ga hun deg på eget initiativ mange påminninger om sin egen dødelighet, som kanskje fikk opp mange vanskelige tanker og følelser hos deg som barn? Og nå føler jeg behov for å nyansere litt: Vi har snakket om dette totalt kanskje fem ganger, og kun i sammenhenger hvor sønnen min selv har tatt opp temaet at jeg skal dø en gang. Jeg har ikke tvunget dette på ham, det har kommet som en naturlig del av samtalen rundt at jeg faktisk skal dø en gang, på hans initiativ. Jeg tror det er riktig å svare rett fram og konkret når barn tar opp dette temaet. Og det er ikke snakk om andre ønsker enn at jeg gjerne vil bli begravet økologisk - jeg har ikke lagt noen andre føringer.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av kris, her.

Det skjønner jeg godt kan være vanskelig, ja - nå tolker jeg litt, men hvis jeg forstår deg rett ga hun deg på eget initiativ mange påminninger om sin egen dødelighet, som kanskje fikk opp mange vanskelige tanker og følelser hos deg som barn? Og nå føler jeg behov for å nyansere litt: Vi har snakket om dette totalt kanskje fem ganger, og kun i sammenhenger hvor sønnen min selv har tatt opp temaet at jeg skal dø en gang. Jeg har ikke tvunget dette på ham, det har kommet som en naturlig del av samtalen rundt at jeg faktisk skal dø en gang, på hans initiativ. Jeg tror det er riktig å svare rett fram og konkret når barn tar opp dette temaet. Og det er ikke snakk om andre ønsker enn at jeg gjerne vil bli begravet økologisk - jeg har ikke lagt noen andre føringer.

Høres ut som om du har et langt mer reflekter forhold til dette enn min mor. Hun hadde ikke mange urimelige krav, men det var mer måten det ble framlagt på. Mer som en slags trussel. At jeg ikke måtte glemme at hun skulle ha en bestemt sang i begravelsen sin. En sang jeg forøvrig fikk av henne til min konfirmasjon

Men nå avslutter jeg kupp-tråd forsøket mitt og lar mor være mor

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og sånn rundt det å dele grav... Vi har snakket endel om dette, mannen min og jeg. Ingen av oss er troende, religiøst sett. Vi tror at når du er død, er du død, og sånn er det med den. Like fullt ønsker vi begge to, at når den dagen kommer da vi ikke har Lillemann lenger, skal han legges i samme grav som sin søster. Det er noe merkelig trøstende i den tanken, at de får ligge sammen. Så håper vi bare det er lenge, lenge til det trenger skje.

Dette skjønner jeg så inderlig godt. Vi har reservert gravstedet ved siden av vår sønns grav og det føles merkelig rett. Hvorfor det ble så viktig vet jeg ikke, men det er godt å vite at det er "i orden".

Opprinnelig lagt inn av silje

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Det er ikke alltid så lett å forklare hva som kjennes riktig. Jeg er ikke personlig kristen, men det er likevel viktig for meg å "råtne ved siden av" (som du så sjarmerende sier) sønnen min. Det er ikke alle som tenker rasjonelt rundt disse tingene.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette skjønner jeg så inderlig godt. Vi har reservert gravstedet ved siden av vår sønns grav og det føles merkelig rett. Hvorfor det ble så viktig vet jeg ikke, men det er godt å vite at det er "i orden".


Det er ikke alltid så lett å forklare hva som kjennes riktig. Jeg er ikke personlig kristen, men det er likevel viktig for meg å "råtne ved siden av" (som du så sjarmerende sier) sønnen min. Det er ikke alle som tenker rasjonelt rundt disse tingene.

Dette tror jeg er ganske vanlig. Onkelen min døde i en bilulykke når han var 20 og besteforeldrene min reserverte 2 graver ved siden av han. Så døde tanten min også, ung og før besteforeldrene mine, og da ble hun også gravlagt der, og bestefar ville kremeres for å "lage plass". Nå ligger de alle fire der og det er på en merkelig måte fint å tenke på.

[kris]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Måten et slikt ønske formuleres på er i alle fall viktig. Er det snakk om ønsker som er lette å oppfylle og ikke er noe som skaper potensielt vanskelige følelser for pårørende er det ikke så galt å ha ønsker, men dersom ønsker som kan være vanskelige å oppfylle fremsettes slik at de pårørende gjør alt i sin makt for å oppfylle dem så synes jeg det er å belaste pårørende unødig.

Om man fikk mulighet for kryo i det store byene er det ikke sikkert at man ville kunne kalle det særlig økologisk om avdøde bodde i Berlevåg. Det ville blitt et dårlig miljøregnskap pga. transport. I tillegg er det den økonomiske biten.

Det er en belastning for pårørende å ha mange ønsker hengende over seg og det er vanskelig å ha ønsker hengende over seg som er vanskelige å oppfylle.

Ser poengene dine, Hattifnatten. Takk for innspill til deg og andre, ser jeg skal gå noen ekstra runder med sønnen min neste gang han tar opp temaet - sikre meg at han ikke opplever dette som et "krav", for eksempel.

- Men hovedpoenget mitt var nå å gjøre folk oppmerksomme på det økologiske alternativet, da.