Ruinert av begravelse?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og sånn rundt det å dele grav... Vi har snakket endel om dette, mannen min og jeg. Ingen av oss er troende, religiøst sett. Vi tror at når du er død, er du død, og sånn er det med den. Like fullt ønsker vi begge to, at når den dagen kommer da vi ikke har Lillemann lenger, skal han legges i samme grav som sin søster. Det er noe merkelig trøstende i den tanken, at de får ligge sammen. Så håper vi bare det er lenge, lenge til det trenger skje.

Dette skjønner jeg så inderlig godt. Vi har reservert gravstedet ved siden av vår sønns grav og det føles merkelig rett. Hvorfor det ble så viktig vet jeg ikke, men det er godt å vite at det er "i orden".

Opprinnelig lagt inn av silje

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Det er ikke alltid så lett å forklare hva som kjennes riktig. Jeg er ikke personlig kristen, men det er likevel viktig for meg å "råtne ved siden av" (som du så sjarmerende sier) sønnen min. Det er ikke alle som tenker rasjonelt rundt disse tingene.