Har du et godt forhold til moren din?

[Syrin]

Heilt ok forhold. Ho skulle ønske det var langt nærare veit eg, men aksepterer at eg ønsker avstand. Det har vore vondt for henne. Vi har aldri krangla - eg har alltid vore grei og snill, på to armlengdes avstand. Barndommen var veldig fin, og ho er veldig kjærlig og omsorgsfull. Det inkluderer voldsomme bekymringar og voldsom pesimisme.

Men vi trives saman og kan snakke om felles interesser. Hyggelig å vere heime på besøk, men eg går aldri dit om eg treng råd eller støtte. Det føles veldig unaturlig og altfor personlig.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

eg går aldri dit om eg treng råd eller støtte.

Det gjør jeg. Og jeg får det aldri. Og jeg gjør det likevel om og om igjen. Og jeg forbanner meg selv for at jeg gjør meg selv så vondt. Jeg har et vanvittig behov for å få støtte. Men det er fåfengt å prøve. Jeg lærer aldri.

Men hun er en fin mormor, det skal hun ha.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det gjør jeg. Og jeg får det aldri. Og jeg gjør det likevel om og om igjen. Og jeg forbanner meg selv for at jeg gjør meg selv så vondt. Jeg har et vanvittig behov for å få støtte. Men det er fåfengt å prøve. Jeg lærer aldri.

Men hun er en fin mormor, det skal hun ha.

Eg gjer det på samme måte. Og ofte reflektere eg over meg sjølv og tenker at eg er berre ei lita jente som vil at mammaen min skal syns at tegninga mi er fin. Pussige greier.