Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

[Esme]

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

[Dixie Diner]

Haha, genialt!

[Pappalille]

"Dette smaker sikkert dritt, men jeg velger å servere det alikevel." Utrolig gjestmildt og høflig ... Helledussen.

Jeg kan óg finne på å klappe meg selv på ryggen og skryte av egen mat, heller dét, enn å servere skit jeg ikke selv er fornøyd med i alle fall.

[Hyacinth]

Jeg kan også skryte av egen mat. Ikke alltid, men ER det virkelig godt, ser jeg ingen grunn til å skjule det eller late som om maten ikke er bra, og er de andre ikke enige, så er de utrolig kresne.

Gikk det virkelig skeis, så kan jeg også nevne hva som gikk galt altså, mrn ikke på en sånn nedrakkende måte som jeg beskrev over her.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Sånn er jeg også. Jeg er uforskammet fornøyd med egen matlaging. Og hvis ingen andre skryter av meg, så gjør jeg det selv.

De fleste som spiser hos meg kjenner meg så godt at de har sluttet å bli paffe.

[Bluen]

Dette er da et gammelt og velkjent fenomen gjennom generasjoner, er det ikke? Slektæ eldste hos oss er i alle fall berømt for å konsekvent si "bestemor kan ikke lage bløtkake" ved servering - selv om hun har gjort det i 85 år og aldri med annet enn suksess. jeg er litt sånn sjøl også. Det har vel litt sammenheng med jantelov-oppdragelse, har det ikke?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Der er jeg og. Jeg kan finne på å si at "dette ble jaggu så godt, at sier ingen det for meg, så får jeg si det sjøl!"

Jeg tror Trude Mostue (som forøvrig fikk, utrolig nok, enda større nek-status hos meg etter dette programmet) var oppriktig flau. Som Kasia nevner, ikke hadde hun lagd mye av maten sjøl. Det hun lagde sjøl, som f.eks. kamskjellene, ble til viskelær, og fisken, som var fin i utgangspunktet, klarte hun grapse til. Det var jo reint flaut å se på, på hennes vegne.

Men på generelt plan, tror jeg det handler mye om jantelov og det at vi på død og liv ikke må stikke oss fram. Ei heller kan mange ta i mot et kompliment.

Noe er også fisking etter ros og anerkjennelse, og det er ikke bare her på berget det funker slik. Jeg leste en eller annen bok om kina og kinesisk kultur, blant annet når det kommer til mat. Spesielt eldre damer vil servere maten, ta en liten bit sjøl, og så beklage seg høylydt over hvor smakløs maten er etc. Dette er stikkordet til gjestene - skryt maten og kokken opp i skyene.

Og slik tror jeg det er med mange av oss - vi fisker etter bekreftelse på at det var da helt fint og godt og bra, siden vi tør ikke skryte av oss sjøl.

[Hyacinth]

Det er ingen i min slekt som sier sånn, bluen. De skryter ikke spesielt heller altså, men de spiser i rolig tilfredshet og sier aldri noe dumt om maten. Moren min er flink å lage mat, og ikke spesielt tradisjonell, selv om hun kan lage slik mat også. Jeg kan sldri huske å ha hørt henne si noe negativ om maten sin.

[Inagh]

Kjæresten til far min er en slik, gammel dame. Hun er et av de skjønneste vesner på to bein, men hun er ekstremt engstelig for å være til bry, for at ikke gjesten skal være helt fornøyd, for at det er noe hun ikke har gjort for deg. Når vi spiser middag hos henne, har jeg nesten vondt av dama, for hun er så livende redd vi ikke skal like maten hennes. (Jeg har ennå til gode å få et måltid som ikke var godt.) hun kan fint sitte under middagen og komme med små kommentarer som at det ikke er salt nok, det er for mye salt etc.

Da var det litt enklere å forholde seg til mor. Mor var Dronningen av Toro, og likte man ikke Toro, kunne man la være å ete.

[rine]

Jeg sier ofte sånt, men det er fordi jeg ikke kan lage mat. Jeg sier det ikke på ting jeg faktisk er god på. Tror ikke jeg kan kalle det jantelov, mer fastslåing av fakta. Jeg sitter likevel ikke hele måltidet og maser om det, men noen ganger er det faktisk nødvendig å opplyse folk om at man faktisk er klar over at maten egentlig ikke skal smake/se sånn ut.

[Pelle]

Hehe, hun kunne virkelig ikke lage mat.

Jeg rakker ikke på meg selv, prøver tvert om å si fine ting om meg selv mens barna hører på i ny og ne. Da ser de at jeg er fornøyd med meg selv - og lærer kanskje at de kan være fornøyd med seg selv også?

[amylin]

Jeg synes vanligvis det er urteit når folk som åpenbart er gode på noe blir sånn; nei, jeg er ikke noe flinke, men i Trude Mostue sitt tilfelle, må jeg si at hun nok bare var ærlig. Hun var jo ikke sikker på hvordan hun skulle koke poteter en gang, og hun klarte neste å ødelegge en suppe hun skulle tine.

[Teflona]

Jeg så ikke programmet, men kan det ikke oppfattes som litt kokketering om kokkelering, tro? Litt som i "matlaging er ikke helt for meg, min hjerne er laget for tall og Viktige (dyrlege)Ting"? Det hender jeg tenker at det er det folk formidler når de kommer med kommentarer som "jeg har så mye å gjøre i min o`ìmportne jobb at jeg bare slang sammen noe småtteri, dessuten er jeg jo ingen husmor, gud forby".

På en annen side, i disse dager skal man jo både kunne turnere viktig og important jobb og samtidig fikse 4-retters middag på hælen, så jaggu om jeg vet.

[Katta]

I mammas familie handler det om å komme mannfolka i forkjøpet, de vet nemlig å kritisere hvis de finner noe galt med maten. Hvis ingen sier noe, har man bestått. Skikkelig hyggelig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Du og jeg, Esme. Du og jeg.

Rettelse: ikke at jeg sier slikt om egen matlaging altså, for den er jo sjelden noe å skrive hjem om, men generelt og av andre ting, mente jeg.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

I mammas familie handler det om å komme mannfolka i forkjøpet, de vet nemlig å kritisere hvis de finner noe galt med maten. Hvis ingen sier noe, har man bestått. Skikkelig hyggelig.

Nice!

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Trodde litt av vitsen med denne programserien var at de skulle lage mat selv til gjestene, ikke kjøpe seg fra det?

Trodde jeg og. Blir alltid like oppgitt når folk kjøper maten/får andre til å lage den, og så sitter der og later som de har gjort det sjøl.

Note to self: GET A LIFE!

[GeekyGirrrl]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Der er jeg og. Jeg kan finne på å si at "dette ble jaggu så godt, at sier ingen det for meg, så får jeg si det sjøl!"

Der har du meg og.

[GinaK]

Ble nysgjerrig nå så tror jeg må søke opp denne episoden, det går vel å se de på TvN sin side?

Men atte, går det an å være dårlig til å lage mat når man har 2-3-4 barn..
Jeg var ingen kløpper til å lage mat før jeg fikk familie men må vel si at jeg klarer det meste og er vant til å diske opp selskap til 14 stykker når vi har familien på middag nå så jeg tenker ikke på meg selv som en som ikke kan lage mat, iallefall. Men usikker og nervøs for resultatet kan man jo være for det.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, det er sikkert det samme, men jeg trodde nesten at det i var opplest og vedtatt at sånn gjør man ikke lenger, og at det er forferdelig usjarmerende. Jeg trodde de fleste av dagens kvinner til en viss grad hadde lært å ta imot et kompliment.

Denne kjente jeg var vond å lese og den manglende selvtillitten får enda en knekk.
Jeg er elendig til å ta imot komplimenter, men jeg lærer stadig. Jeg er veldig flink til å rakke ned på meg selv og tror såvisst ikke jeg er god nok på noe som helst vis.
Men jeg jobber som sagt med det og etterhvert så går kanskje komplimentene "inn" også. Ikke bare noe jeg hører i forbifarten.