Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Der er jeg og. Jeg kan finne på å si at "dette ble jaggu så godt, at sier ingen det for meg, så får jeg si det sjøl!"

Jeg tror Trude Mostue (som forøvrig fikk, utrolig nok, enda større nek-status hos meg etter dette programmet) var oppriktig flau. Som Kasia nevner, ikke hadde hun lagd mye av maten sjøl. Det hun lagde sjøl, som f.eks. kamskjellene, ble til viskelær, og fisken, som var fin i utgangspunktet, klarte hun grapse til. Det var jo reint flaut å se på, på hennes vegne.

Men på generelt plan, tror jeg det handler mye om jantelov og det at vi på død og liv ikke må stikke oss fram. Ei heller kan mange ta i mot et kompliment.

Noe er også fisking etter ros og anerkjennelse, og det er ikke bare her på berget det funker slik. Jeg leste en eller annen bok om kina og kinesisk kultur, blant annet når det kommer til mat. Spesielt eldre damer vil servere maten, ta en liten bit sjøl, og så beklage seg høylydt over hvor smakløs maten er etc. Dette er stikkordet til gjestene - skryt maten og kokken opp i skyene.

Og slik tror jeg det er med mange av oss - vi fisker etter bekreftelse på at det var da helt fint og godt og bra, siden vi tør ikke skryte av oss sjøl.