Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns det nesten er litt arrogant å avfeie den typen forsvarsmekanismer som usjarmerende. Jeg tror veldig ofte det bunner i dårlig selvtillit og liten tro på seg selv, og at det ligger en bønn om bekreftelse i det.

Du leser meg med veldig vrange briller nå. Hvis du har lest tråden, så vil du oppdage at jeg ikke avfeier noe som helst, men tvert i mot ønsker å finne forklaringer. At jeg synes det er usjarmerende å rakke ned på seg selv til stadighet og tråkke på komplimenter må jeg nesten få lov til å synes. Jeg blir lei meg når venninner ikke takker for mine komplimenter. Jeg kunne valgt å bli lei meg for det du skrev her også, på samme måte som deg.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Du leser meg med veldig vrange briller nå. Hvis du har lest tråden, så vil du oppdage at jeg ikke avfeier noe som helst, men tvert i mot ønsker å finne forklaringer. At jeg synes det er usjarmerende å rakke ned på seg selv til stadighet og tråkke på komplimenter må jeg nesten få lov til å synes. Jeg blir lei meg når venninner ikke takker for mine komplimenter. Jeg kunne valgt å bli lei meg for det du skrev her også, på samme måte som deg.

Jeg ble ikke lei meg, men jeg skjønte at det kunne oppleves sårende. Jeg tenkte det da jeg leste innlegget ditt første gangen også at det kunne oppfattes sårende når du skrev at det er er usjarmerende, men for all del du kan syns hva du vil for meg.

[Hyacinth]

Nei, jeg skjønte det, det var bare et eksempel.

Siden jeg kanskje ikke greier å uttrykke meg generelt, kan jeg jo nevne at jeg for tiden har temmelig dårlig selvtillit på kroppen min. Jeg har lagt på meg en hel del på helt feil steder. Jeg kan godt finne på å si noe ufint om kroppen min til andre, selv om jeg får et kompliment. Dette er jo urteit, og ja, forferdelig usjarmerende. Jeg synes faktisk det ordet er veldig beskrivende for hva jeg synes. Jeg kan ikke tenke meg noe mindre sjarmerende enn sånt. Nå har jeg ikke møtt Star personlig, men hvis hun sa noe som jeg oppfattet som usjarmerende, betyr det jo ikke at jeg synes at alt ved henne er usjarmerende. Viktig forskjell synes jeg.

[Sundae]

Jeg kjenner igjen det du skriver i HI, Hyacinth. Jeg kommer fra et sted der man ihvertfall i mine foreldres generasjon skal gjøre det sånn. Man setter seg til bords og så sier vertinnen et eller annet om at 'Ja, håper det smaker, selv om det nok burde ha koket lenger/jeg burde ha hatt i mer salt/jeg brukte litt for lite rabarbra', you name it.

Det er sånn man skal gjøre, ellers er man nemlig selvgod. Og det er jo det verste man kan være, for janteloven der lever veldig sterkt (sterkere enn her i Norge).

Det har ikke noe med å fiske etter skryt eller dårlig selvfølelse, man skal bare ikke være selvgod over det man har gjort.

Jeg gjorde akkurat samme når jeg selv ble voksen og hadde selskaper (her i Norge). Men etter å ha blitt hysjet ned et par ganger sluttet jeg med det. Jeg klarer fortsatt ikke å skryte av maten min, selv når jeg synes at den er vellykket men hvis jeg (den?) får komplimenter så klarer jeg å si "Åh, så bra at du liker den!" uten å si noe nedlatende om selve retten.

[Hyacinth]

Interessant å lese, Sundae! Er det frekt å spørre om hva slags land du vokste opp i? Er det andre forskjeller i matkultur som du har merket?

[Sundae]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Interessant å lese, Sundae! Er det frekt å spørre om hva slags land du vokste opp i? Er det andre forskjeller i matkultur som du har merket?

Ikke så mye forskjell i matkultur, mer sosialt eller kanskje i sosial samhandling, kan man si.

Jeg var bland annet vant til å si: "Gi meg den!" hvis jeg ville noen gi meg saltet feks. Det var ikke uhøflig ment, men vi pleier ikke å brodere så mye. Nå har jeg lært meg at de norske øyenbrynene heves litt mindre hvis jeg istedet sier: "Skulle du kanskje kunne være så snill og, i tilfelle du har anledning, hvis det ikke er noe bry for deg, om du muligens kunne, sende meg saltet?" Satt på spissen, selvfølgelig.

Jeg har vært her så lenge, så nå klinger det bedre i mine ører å være høflig også. Sender deg prikk om det første du spurte om.