Jentefesten

[Guava]

Innskrenking av valgmulighetene er det vel heller ikke snakk om. Jeg tror at en bevisstgjøring av kvinner er veldig viktig og det frustrerer meg virkelig at såpass mange går i fella gang etter gang.

Full valgfrihet handler også om å ta fullstendig informerte valg. Da trengs det mennesker som påpeker at valgene man tar står i en sammenheng.

I min familie har vi en temmelig jevn fordeling av arbeidet. Han gjør ikke mer enn meg, men sett utenfra er det han som er "flink" som hjelper til hjemme. Han hjelper "til". "Han er ikke som vanlige mannfolk", er noe jeg får høre. Hva er da et vanlig mannfolk? En mann som ikke tar hånd om ungene sine? Hvordan kan kvinner orke å leve sammen med menn som ikke tar sin del?

Dette handler om skjeve strukturer, strukturer jeg fremdeles mener holder typiske kvinneyrker nede på rangstigen.

Jeg trenger ikke skifte dekk for å demonstrere noe. Jeg gjør det av og til fordi jeg har bil. Jeg gjør det ikke bestandig, men det er ingen ting som sier at dette er en mannfolkoppgave, like lite som det å bake bursdagskake til ungene er en kvinneoppgave. Sist laget han ferdig kaken og så tok jeg meg av pyntingen. Da fikk jeg også en kommentar på hvor flink mannen var som laget kaken.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I min familie har vi en temmelig jevn fordeling av arbeidet. Han gjør ikke mer enn meg, men sett utenfra er det han som er "flink" som hjelper til hjemme. Han hjelper "til". "Han er ikke som vanlige mannfolk", er noe jeg får høre. Hva er da et vanlig mannfolk? En mann som ikke tar hånd om ungene sine? Hvordan kan kvinner orke å leve sammen med menn som ikke tar sin del?

Det er synd at det skal være sånn, at samme jobb blir verdsatt ulikt ut fra hvem som gjør den. En mann som f.eks. velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna ville fått skryt for det, mens en kvinne som gjør det samme blir i mange kretser sett ned på, eller i allefall ikke skrytt av. Ingen ville snakket om at denne mannen ikke visste hva han gikk til eller hva han kom til å gå glipp av i forhold til arbeidslivet eller økonomi.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er synd at det skal være sånn, at samme jobb blir verdsatt ulikt ut fra hvem som gjør den. En mann som f.eks. velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna ville fått skryt for det, mens en kvinne som gjør det samme blir i mange kretser sett ned på, eller i allefall ikke skrytt av. Ingen ville snakket om at denne mannen ikke visste hva han gikk til eller hva han kom til å gå glipp av i forhold til arbeidslivet eller økonomi.

At verdier blir vektet ulikt basert på kjønn kan jo slå ut begge veier. I de "mykeste" mammamiljøene jeg har vært borti har TID gjerne vært det beste man kan gi sitt barn. Dvs, det viktigste er tid mellom mor og barn. Ett år i permisjon er gjerne ikke nok. Samtidig stiller mange seg undrende til hvor nødvendig pappapermen er. Han er jo flink på ettermiddager og helg, det holder vel til å bygge et nært forhold til barnet om man er mann? Han har jo dessuten ofte en jobb, og en mann kan godt være en god far og likevel jobbe mye.

[Myria]

Men så er det heldigvis ikke slik at disse to meningene alltid henger sammen, selv om det helt sikkert finnes mennesker som tenker slik. Jeg mener også at tid er noe av det viktigste man kan gi sine barn, men jeg mener ikke at mamma, bare fordi hun er mamma, er en bedre omsorgsperson enn pappa.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men så er det heldigvis ikke slik at disse to meningene alltid henger sammen, selv om det helt sikkert finnes mennesker som tenker slik. Jeg mener også at tid er noe av det viktigste man kan gi sine barn, men jeg mener ikke at mamma, bare fordi hun er mamma, er en bedre omsorgsperson enn pappa.

Dette er jeg helt enig i.

Men hva tenker du er årsaken til at det så ofte er mor som jobber mindre i småbarnsfamilier, Myria?

[Myria]

Jeg tror det er mange ulike årsaker. Det er helt sikkert noen som mener at mor er bedre egnet til dette enn far eller noen som ser det som naturlig fordi det tradisjonelt sett er mor som har vært hjemme (og jeg har ikke noe problem med at noen ser det slik selv om jeg ikke er enig), så er det andre som har en mann som tjener såpass mye mer enn seg at de får bedre økonomi av at det er mor som reduserer arbeidstiden, ofte er det også typiske kvinneyrker (f.eks. sykepleier) som gir størst mulighet for deltidsarbeid, hos andre har det gjerne med ren interesse å gjøre, at det rett og slett er mor som er den som har mest lyst til å jobbe mindre for å være mer med barna, og så er det familier som har vurdert både mors og fars mulighet for redusert arbeidstid like mye og tilfeldigvis landet på mor selv om det like gjerne kunne blitt far.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg tror det er mange ulike årsaker. Det er helt sikkert noen som mener at mor er bedre egnet til dette enn far eller noen som ser det som naturlig fordi det tradisjonelt sett er mor som har vært hjemme (og jeg har ikke noe problem med at noen ser det slik selv om jeg ikke er enig), så er det andre som har en mann som tjener såpass mye mer enn seg at de får bedre økonomi av at det er mor som reduserer arbeidstiden, ofte er det også typiske kvinneyrker (f.eks. sykepleier) som gir størst mulighet for deltidsarbeid, hos andre har det gjerne med ren interesse å gjøre, at det rett og slett er mor som er den som har mest lyst til å jobbe mindre for å være mer med barna, og så er det familier som har vurdert både mors og fars mulighet for redusert arbeidstid like mye og tilfeldigvis landet på mor selv om det like gjerne kunne blitt far.

To av desse forklaringane, dette med at far ofte tener meir enn mor og at typiske kvinneyrker er betre egna til deltidsarbeid, er - i mine auge - høgst relevante teikn på at vi ikkje er så likestilte som vi liker å tru. Det er dette Breen kaller maktstrukturar i samfunnet, som faktisk påverkar dei "frie vala" vi tar, likevel. Sjølv om vi kanskje ikkje tenker over det.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

At verdier blir vektet ulikt basert på kjønn kan jo slå ut begge veier. I de "mykeste" mammamiljøene jeg har vært borti har TID gjerne vært det beste man kan gi sitt barn. Dvs, det viktigste er tid mellom mor og barn. Ett år i permisjon er gjerne ikke nok. Samtidig stiller mange seg undrende til hvor nødvendig pappapermen er. Han er jo flink på ettermiddager og helg, det holder vel til å bygge et nært forhold til barnet om man er mann? Han har jo dessuten ofte en jobb, og en mann kan godt være en god far og likevel jobbe mye.

Den varianten der har jeg også møtt flere ganger. Dette forklares gjerne med at det er jo forskjell på kjønnene, og at det er naturlig at mor er hjemme og koser og yter kvalitetssamvær, mens far er ute og sørger for forsørgelse. Det er biologisk. liksom. Og naturlig.