Skolearrangementer og foreldreinnsats

[Darth]

Jeg syns det er superegoistisk å ikke bidra til 17. mai-arrangementet det året det er "din tur". De fleste har ikke mer enn to-tre barn, så det ryker to-tre 17. maier for de fleste. (På mindre steder er det kanskje sånn at hele bygda bidrar til 17. mai uansett hvilken klasse barnet går i, men på større steder er det vanlig at 4. eller 5. trinn arrangerer) Helt klart - noen har gode grunner for å ikke kunne være med på 17. mai - det må man respektere, men man kan da bidra i forkant?

Hvis jeg skulle reise bort 17. mai hadde jeg tilbudt meg å gjøre andre ting. Skaffe gevinster til lotterier f.eks. Jeg kunne ha vært med og kostet skoleplassen et par dager før. Jeg kunne ha bakt. Jeg kunne egentlig ha bidratt med ganske mye. At jeg ikke skulle være med på 17. mai selv fordi vi skulle på hytta syns jeg er en dårlig unnskyldning for å lempe arbeid over på de andre familiene. Det er jo for ungenes - og nei, jeg tenker ikke bare på mine egne unger - skyld at man lager slike arrangementer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er superegoistisk å ikke bidra til 17. mai-arrangementet det året det er "din tur". De fleste har ikke mer enn to-tre barn, så det ryker to-tre 17. maier for de fleste. (På mindre steder er det kanskje sånn at hele bygda bidrar til 17. mai uansett hvilken klasse barnet går i, men på større steder er det vanlig at 4. eller 5. trinn arrangerer)

Jeg kjenner flere i Oslo som har barn på skoler der det er tre klassetrinn som arrangerer - f.eks. 1., 3. og 5. klasse. Har man da to-tre barn som er skjevt fordelt i forhold til dette, risikerer man fort å måtte bidra hvert år i ganske mange år. Da skjønner jeg at man da kan bli temmelig lei (og så synes jeg jo også at da kan man ta til orde for et litt mindre omfattende arrangement, da).

Jeg har ikke noe forhold til felles 17. mai-opplegg på skolen, og Poden er i alle fall ikke interessert i det, men vi stiller opp de gangene det er vår klasses tur, det gjør vi jo. (Ett år med ansvar for lekene, og ett år med ansvar for maten.) Men aller helst kunne vi tenke oss å gjøre noe annet, hele familien, det innrømmer jeg gjerne.

[Elisabet]

På vår skole er det ett klassetrinn som står for 17.maifeiringen (7.klasse) og da må alle stille opp. Greit nok at kanskje alle ikke feirer 17. mai eller ikke er hjemme den dagen, men da må de stille opp på ting som må ordnes i forkant. Overskuddet av denne dagen går direkte til klassetrinnet, så det er en dugnad for klassen. Dvs. en må gjøre det ett år for hver unge. De som ikke er hjemme eller ikke feirer får ikke noe fritak for å stille opp, men må da gjøre ting på forhånd siden det er mye som må organiseres og ordnes.

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Nei, det kam hende dei er større i nokre lokalmiljø, det er sant. I dei tilfella eg kjenner til, er det snakk om 3-4 elevar på ein heil skule, og då er det kanskje ikkje dei som er hovedproblemet.

Eg er einig i at ein skal vere kritisk til kva ein aksepterer i religionens namn (jfr. debatten rundt Mullah Krekar), men eg skjønner verkeleg ikkje problemet med å respektere at JV ikkje feirer 17.mai og bursdagar. Det er som sagt ikkje noko dei har komme på for å sleppe unna, men noko som er djupt forankra i verkelegheitsforståinga deira og som bør respekterast.

Det finnes steder det er langt flere ja.

Jeg kan gjerne gi folk slækk fordi de trenger det og det passer meg. Slækken er da noe jeg velger å gi. Jeg velger å tilpasse meg et behov andre har. Om behovet er aldri så dypt forankret i dem - det er jeg som bør bestemme om jeg vil gi slækk eller ikke. Jeg har for eksempel hatt kunder med problematisk kvinnesyn ut fra religion. Blytungt forankret i dem. Respekt? Nei. Ikje en kvart millimeter heller.