Når maten spyttes ut og man sier æsj

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Forventer du virkelig respekt fra en femåring for deg som kokk og for den tiden du har brukt på å lage maten? Virkelig?

Nei, jeg forventer ikke at han har slikt innebygd. Men alt må læres og jeg synes ikke en 5-åring har vondt av å lære at noen faktisk har brukt tid på å lage mat, og at denne personen godt kan få litt ros en gang i blant. Og ihvertfall ikke spytting som skjer med vilje.

Respekt for kokken var for øvrig ingen stor greie i denne sammenheng, men et av flere momenter vi tok opp med ham i etterkant. Mannen sa noe sånt som at "nå har mamma brukt tid på å lage middag til oss, da er det ikke pent å spytte ut maten på tallerknen" eller noe sånt. Er det virkelig så ille å lære 5-åringer? Jeg synes det er helt på sin plass.

Respekt er noe som er viktig for oss å lære opp barna i, men det går selvsagt begge veier. Barna fortjener også respekt, og vi tar dem på alvor.

Sitat:

Gutten er fem. Han trenger å bli lært opp i hvordan man oppfører seg uten at man kjefter og smeller, og uten at man skal fortelle ungen at han har oppført seg dårlig.

Nå kan det selvsagt være at dere gjentatte ganger har fortalt ham at det å spytte ut mat og det å høylydt proklamere at dette var "ÆÆÆSJ" verken er ønsket eller blir satt pris på. Og at dette likevel er et stort og tilbakevendende problem for dere. Da blir jo dette en litt annen sak, tenker jeg, og reaksjonen må jo stå i stil.

Jeg ser overhodet ikke noe galt i å påpeke når barns oppførsel går ut over alle støvleskaft. Og ja, denne middagen ble det kjefting og smelling. Men det var det ikke i de 5 minuttene i forkant der han satt og sutret og søyt ved bordet. Da ba vi ham pent gjentatte ganger om å slutte med slikt, på en fin og høflig måte.

Æsjing og sutring er et generelt problem i heimen. Spytting har ikke forekommet før. Å bli sendt på rommet når man spytter ut mat på den måten han gjorde, synes jeg står fullt og helt i stil med hans oppførsel denne ettermiddagen.

Sitat:

At det finnes en toåring i husholdet som kan forventes å ta etter femåringen syns jeg på et vis er mer dere voksnes ansvar enn femåringens ansvar. Han må selvsagt gjerne læres opp til å være forståelsesfull og å forstå at hans gjerninger har innvirkning også for andre unger, men jeg syns ikke reaksjonen han får på sin oppførsel skal være basert på om toåringen er i nærheten eller ei.

Selvsagt er det vårt ansvar og han lastes i liten grad for dette. Men det er helt klart et arguemnt som brukes jevnlig, siden han ofte gjør ting han mestrer, som ikke er så ok - bla. fordi lille ikke mestrer det. feks riste på vannglass så vannet nesten skvulper ut (alt sprutes rundt når Lille gjør det et nanosekund etterpå), holde glasset med bare to fingre (Lille mister glasset med en gang), åpne munnen full av suppe uten at det renner ut (alt renner ut hos Lille). Hans oppførsel får konsekvenser, og det kan han fint gjøres oppmerksom på. Dvs i denne sammenheng at det ikke går så bra når Lille kopierer ham, hvilket hun stort sett gjør - og at det er for er best om han lar være med slike handlinger. I tillegg til at mye av det generelt er dårlig bordskikk.

Jeg har for øvrig selv vært kresent barn, og Junior har det atskillig enklere enn meg basert på den spisetvangen jeg ble utsatt for omtrent daglig.