Sv: Når maten spyttes ut og man sier æsj
Noe mat er jo æsj! 
Nei vi har i ny og ne mat som noen ikke liker, men som regel kan jeg forutse dette, slik at middagen består av bestanddeler alle liker. Verken jeg eller mannen spiser mat vi ikke liker, og forventer ikke noe mer av barna. Hadde de (to eldste) blitt bedt om å forlate bordet hadde de nok reagert med vantro og harme. Sånn er de ikke vante med å bli behandlet, og sånn hadde jeg ikke selv ønsket å bli behandlet. (minstemor har dog blitt båret i stua noen ganger, men det har mer handlet om 3-4 års trass og dramatikk som trengte en liten pause, enn om maten).
Men jevnt over - er det noe de ikke liker så er det greit. Vi tar gjerne ikke noe på fatene før de selv sier hva de skal ha. Hvis noe derimot ikke smakte som de trodde, så legger man bare den maten litt på siden. Nå er det veldig greit hos oss, da de jo vet dette, og måltidene generelt er lagt opp slik at alle får noe de liker. Så egentlig ikke behov for noe styr. Ingen skal gå sultne fra bordet, og en del mat forventer jeg ikke at de liker før de blir eldre/voksne. Jeg var selv kresen som barn, og utviklet sansen for nye smaker i størst grad etter fylte 20 år faktisk.
|