Kan man snu et b-menneske?

[Gaia]

Tja, vil jeg si. Du kan aldri gjøre ham mer trøtt om kvelden og mindre trøtt om morgenen, men du kan styre ham inn i et søvnmønster som gjør det enklere for ham å takle en hverdag tilpasset a-mennesker. Det betyr blant annet å legge ham til samme tid hele uke, også i helgene, og vekke ham til samme tid hver morgen, også i helgene.

Jeg er b-menneske, på grensen til c. Det samme er faren og broren min. Min erfaring er at man faktisk ikke kan tillate seg å sove for lenge ut over formiddagen i helgene, uten at det går ut over ukedagene. Nå har jeg en mann som er a/b-menneske (han kan sove litt lenger i helgene og han kan være oppe om kvelden, men han kan like gjerne legge seg tidlig og stå tidlig opp uten å være trøtt) og det som redder meg er at han får meg i seng om kvelden, mens barna får meg opp om morgenen. Jeg er trøtt, men ikke zombie. I helgene sover jeg litt lenger om morgenen, men aldri ut over formiddagen, og det redder meg. Pre barn kunne jeg gjerne sove halve dagen og heller legge meg når det lysnet på morgenen.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Min erfaring er at man faktisk ikke kan tillate seg å sove for lenge ut over formiddagen i helgene, uten at det går ut over ukedagene.

Min erfaring er det totalt motsatte, nemlig at det å få sove akkurat slik jeg ønsker og få være 100% uthvilt i helger/ferier er det som gjør ukedagene levelige.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Min erfaring er det totalt motsatte, nemlig at det å få sove akkurat slik jeg ønsker og få være 100% uthvilt i helger/ferier er det som gjør ukedagene levelige.

Enig. Hvis jeg av en eller annen grunn ikke får sove så lenge jeg vil i helgene, eller i det minste én av dagene, blir jeg litt panisk. Det betyr ikke at jeg sover til langt på dag, men det å slippe å må stå opp før det er naturlig for meg, er med på å bevare den psykiske helsen min, tror jeg.

[Lykken]

Jeg er B-menneske og synes det er et slit å komme seg opp på morgenen. Har alltid slitt veldig med det. Det er faktisk så ille at jeg synes det er generelt demotiverende for livskvaliteten. Men det hjelper å legge seg tidligere på kvelden, problemet er jo at da er jeg ikke trøtt. Jeg har som regel en veldig trøtthetsperiode på ettermiddagen, men når klokka bikker ni er jeg fit for fight. Jeg burde ha jobbet i butikk som åpner klokken 10 og sluppet å stå opp med barn som skal på skolen. Det passer meg fint å legge meg i etttiden og sove til ca åtte-halv ni. Vi legger oss ofte i 00-01-tiden og det er for sent når man skal opp i sjutiden. Men mannen min sliter ikke sånn som meg.
Med årene har jeg jo også begynt å sette pris på "å få noe ut av dagen" så jeg liker egentlig ikke å sove veldig lenge i helgene mer.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Min erfaring er det totalt motsatte, nemlig at det å få sove akkurat slik jeg ønsker og få være 100% uthvilt i helger/ferier er det som gjør ukedagene levelige.

Det er min erfaring også