Sliten ektemann med psykisk syk kone

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Hun ligger høyst sannsynlig ikke til sengs hele dagen når hun har et lite barn. For min del var det i hvert fall mer enn nok med den aktiviteten jeg fikk av å være mamma for barna. Det tok et halvt år før jeg kom meg gjennom en helg med barn uten å klappe totalt sammen etterpå.

Turer: Jeg startet med 10 minutters tur hver dag. Da hadde jeg utrolig sterke smerter etterpå - og jeg gikk i skilpaddetempo. Jeg brukte et halvt år på å komme opp i 45 minutters turer hver dag. Nå, etter snart to år, kan jeg gå nesten så lang tur jeg vil, men bare på dager hvor det ikke er mye program.

Jeg vet ikke hva som feiler HIs kone, men mer aktivitet er ikke alltid tingen - det var poenget mitt. Og psykolog hjelper slett ikke alltid mot smerter i kroppen eller hodet - det var mitt andre poeng. Men hjelp trengs - mas, mas og mas. Jeg ble lagt inn på sykehus fem uker da jeg var på mitt verste, og det var redningen. Fem uker totalt uten krav, uten aktivitet og uten dårlig samvittighet overfor mann og barn. Derfra har det godt sakte, sakte oppover - med mange nedturer innimellom.

Jeg også var alenemamma altså, så jeg rørte jo på meg også... Det er jo bare fint med forskjellige råd, noe funker for noen, noe annet funker for andre... Jeg mente ikke nødvendigvis at psykolog hjalp på smertene i kroppen, men for å takle en vanskelig hverdag med smertene, jeg er fortsatt svimmel jeg selvom jeg har gått til psykolog i 3 år, men har fått endel hjelp til å takle sykdommen.
Jeg tror også at "barneaktiviteten" man får (selvom den er veldig koselig) ikke nødvendigvis er det freden og roen man trenger og at man trenger ro, fred og aktivitet. Gjerne Yoga etterhvert også - for mange Helt enig med deg at ingen krav, ro og fred er helt nødvendig.