For syk til skole, i form til bursdag?

[Tilde]

Hadde ikke sendt i bursdag nei.

[Bergensis]

Knerten; eg tenker litt på motivasjonen for å erklære seg frisk også. Mitt barn kunne fint erklært seg frisk for å få lov til å gå i bursdag. Dvs. ho kunne fint tatt seg kraftig saman for å få lov til noko lystbetont for så å bli dårlegare igjen etterpå, og såleis truleg forlenge eit sjukdomsforløp.

[Heilo]

Jeg har sympati for Knertens svar, men jeg ville likevel holdt på linja om ingen skole, ingen bursdag. Ikke minst fordi det fort kan misforstås av andre barn om en som ikke var på skolen kommer i bursdagen. Det er også greit å øve seg på at det å lytte til kroppen også innebærer å la morsomme ting fare noen ganger fordi man egentlig ikke er i knallform og trenger litt hvile. Og tenk om man går i bursdag og så blir så sliten at man ikke orker skole dagen etter heller.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Ja. Jeg mener at dette er en måte å lære på også. Som vixen sa: har jeg hodepine selv, så tar jeg paracet og drar på jobb - og dropper heller sosialt på ettermiddagene. Om barnet velger å ta den paraceten, dra på skole OG bursdag og så innse at dette ble altfor altfor mye, så har han/hun forhåpentligvis lært til neste gang. I min verden er det plikter før moro, og det gjelder også mine barn.

Det ville ikke slått meg å sende barnet mitt på skolen med Paracet innabords. Trenger barnet Paracet, blir han eller hun ikke i form og blir hjemme. Hodepine, feber eller hva som helst annet er kroppens måte å si fra at ikke alt er bra på.

[amo]

I dette tilfellet hadde han blitt hjemme. Kvalm,utslitt og vondt i ryggen og at du ikke orket ta diskusjonen med han. Egentlig så mener du at han burde gått på skolen eller?

[Lhi-My]

Det er veldig få tilfeller der jeg tenker at barna mine er for syke på dagtid til å være på skolen, men friskner såpass til at de kan gå i bursdag samme ettermiddag/kveld. Jeg kan egentlig ikke tenke meg et eneste aktuelt tilfelle. Jeg er nok rimelig streng på hva som kvalifiserer for å være hjemme fra skolen. Det holder liksom ikke at de kjenner seg slitne eller føler seg i dårlig form. Er de hjemme fra skolen, er det fordi de er skikkelig syke og da er det sjelden de friskner så fort til at bursdag på kveldstid er aktuelt. Dessuten er de jo ofte smittsomme i slike situasjoner.

[noen]

Mine hadde ikke fått gå. Han er sliten, og to timer med intensiv bursdagsfeiring (som jeg har en mistanke om at det blir her ), er ikke avslappende. Men jeg tror jeg hadde prøvd å finne på noe hyggelig hjemme. Se en rolig film, spille kort sammen (det gjør vi mye av om dagen - kjempegøy!), lese en bok eller noe annet som er avslappende. Det er kjipt å gå glipp av bursdag.

[Carrera]

For min del så kommer dette alt an på. I utganspunktet så er jeg klar på at ingen skole betyr hjemme hele dagen, men det finnes unntak.

Du skriver i hovedinnlegget "Jeg orket bare ikke ta diskusjonen i morrest da vi er på felgen alle sammen", og dette ville vært litt avgjørende for min del. Hadde det vært ting som gjorde at vi alle var totalt utslitte, og symptomene til barnet mest trolig skrev seg fra dette, og ikke faktisk sykdom, så hadde jeg nok kunnet latt barnet gå i bursdag på ettermiddagen. Om formen selvfølgelig var bedre etter en rolig dag.

Jeg har selv ved et par anledninger holdt barna hjemme fra skolen pga diffuse symptomer som mest trolig skrev seg fra utslitthet. Da har de roet ned og sovet ut ut over formiddagen, og så har resten av dagen gått som normalt.

[vixen]

Det kommer litt an på alder for min del. På ungdomsskolen og videregående kunne jeg fint ta en paracet ved hodepine og ha en fin dag på skolen. En førsteklassing klarer jo ikke helt å sette ord på formen på samme måte og hadde vært mer bekymret for forverring av form og ev smitte (omgangssyke f.eks). Foreldrene mine var strenge på oppmøte på skole og ble nok heller hentet senere enn holdt hjemme ved tvil.

[Hannah]

Jeg er litt delt her.

Er barnet sykt med feber, så utgår alle aktiviteter på ettermiddag også. Samme hvis barnet er hjemme med mulig omgangssyke.
Og jeg kjører samme linje, hvis jeg er usikker på om barnet virkelig er syk, eller bare har vondt i viljen.

Men her denne uka fikk eldste gå på aktivitet om ettermiddagen selv om han hadde vært borte fra skolen. Grunnen til han var borte fra skolen var at han fikk et migreneanfall kvelden før. Han var skikkelig dårlig. Neste morgen var han bedre, men ikke helt bra. Han var fin igjen på ettermiddagen, og fikk derfor gå på ettermiddagens aktivitet. Jeg ser ikke noen grunn til at han skulle "straffes" med ikke få delta på dette, pga et migreneanfall.
I dette tilfellet hadde han fått gå i bursdag om ettermiddagen også.

[Niobe]

Ingen skole, ingen bursdag. Om man var syk på formiddagen, så har nok kroppen uansett godt av ro på ettermiddagen, selv om man skulle føle seg veldig mye bedre.

[Najade]

Stort sett vil jeg tenke at er man for syk til skole, så blir man også hjemme når det feires bursdag samme dag.
Men jeg har selv vokst opp med å få noen unntak fra dette, og det er jeg veldig takknemlig for mine foreldre for.
Jeg hadde migrene som barn, og kunne ofte være ganske dårlig på dagen, men kvikne til om ettermiddagen/kvelden. Jeg hadde gått glipp av mye som er viktig på den sosiale arenaen, viss de hadde holdt helt strengt på denne regelen.
Jeg ser det også litt an med Smule, han har astma, og går glipp av en del fordi vi må prøve å avverge ytterligere forverring av symptomer. Dermed kan vi holde hjemme fra barnehagen (som er 8 timers dag), og la han gjøre mindre anstrengende aktiviteter på ettermiddag/kveld.

MEN, jeg ser absolutt et potensiale for at det kan utvikle seg en "ukultur" når man gjør slike unntak, og det vil jeg være svært oppmerksom på og (forhåpentligvis klare å) rykke opp med roten!

[Rose]

Er man for syk til å gå på skolen så får de ikke gå i besøk på ettermiddagen.

[Susse]

Her i huset er den regelen udiskutabel ;ingen skole - ingen bursdag.

[Zulu]

Dette er et av de tilfellene hvor jeg mener at en klar, forutsigbar regel gir mindre frustrasjon og skuffelse for barnet, enn å skulle vurdere etter skjønn. Derfor er det ingen bursdag/besøk/fritidsaktivitet på ettermiddagen når de har vært hjemme med sykdom fra skole/bhg. Men det verken oppleves eller utøves som en straff, altså. Vi gjør gjerne noe ekstra koselig hjemme for å kompensere hvis de går glipp av noe de hadde gledet seg veldig til.

[Niobe]

Jeg er også opptatt av at det ikke skal oppfattes eller oppleves som straff. Det handler om å ivareta og ta ansvar for egen helse.

[tink]

I prinsippet er jeg enig med røkla, ingen skole - ingen bursdag. Unntak kan gjøres om det er type bestevennen, eller barnet er mye plaget med vondter som går over, sånn at dette allerede preger hverdagen til barnet.

Når jeg er streng på ingen skole/ingen bursdag, så gjelder det både med tanke på å lære seg å prioritere. Og fordi det gjerne blir lagt merke til blant de andre barna. Misforstå meg rett, jeg ønsker ikke å tilrettelegge for mobbing ved å ta vekk rare ting, men å skåne barnet for invisasjonen som kan komme dagen etterpå. Direkte eller indirekte.

[Hyacinth]

Jeg er enig med Knerten, selv om jeg er vokst opp med det dere andre sier her. Jeg synes det er altfor bastant og lite nyansert.

I praksis tror jeg likevel at jeg hadde endt opp med å ta samme valg som dere, det er bare den bastante holdningen jeg ikke liker.

[Tinka]

Er man ikke på skolen dagen,da utgår slike sosiale ting.

[Acsa]

Jeg merker at jeg ikke er like konsekvent på dette. F.eks hadde Storesøster en periode med ekstremt sterke voksesmerter og var mye våken på natta, da hun gikk i andre klasse. Jeg kunne helt fint ha vurdert at hun heller burde være hjemme og sove utover morgenen, samtidig som hun etter søvn kunne få med seg en bursdag på kvelden. Men dersom det er risiko for smittefare er det en annen sak, så klart.