35-timersuke for barnefamilier

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jeg tror ikke det velferdsstaten Norge trenger er at flere skal jobbe mindre, finansiert over statsbudsjettet.

Nei, det trenger vi virkelig ikke.

Jeg er i mot. Jeg syns det er tull å bruke mye (ja for dette kommer til å koste) penger på ett slikt prosjekt. Vi hiver oss selv fullstendig ut av de internasjonale markedet med slike løsninger. Da syns jeg heller de som vil får jobbe redusert og ta lavere lønn på egen kappe.

[Billa]

Dette er rett og slett litt "smørkrise" i mine øyne.

Igjen skjønner jeg ikke helt hvordan mennesker som ikke bor i Norge overlever hverdagen, uten alle de ekstravagante tilretteleggingstiltakene nordmenn føler vi må ha for å ha det bra.

Får vi det virkelig ALDRI bra NOK?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg kjenner til flere par som har fått flere barn enn de strengt talt klarer å "følge" opp, og blir helt avhengig av foreldre og andre for å få kabalen til å gå opp når det gjelder tidsklemme og slike ting. Jeg klarer ikke å synes at det er statens problem at familieplanleggingen slo feil.

Hvor mange barn bør man minimum ha for at det skal være ok, eller tillatt, å ha noen tanker og meninger om samfunnet man lever i, da? Hvis man ikke får barnehageplass i umiddelbar nærhet, men må pendle og bruke store deler av morgenen samt ettmiddagen på dette, og man har kanskje bare denne ene ungen, burde man ikke fått barn, da? Man har jo ingen garantier for hvor knirkefri fremtiden vil bli, om man i det hele tatt vil ha jobben man har nå om fem år, og alt er i det hele tatt ganske usikkert, så man burde strengt tatt avstå fra å reprodusere i det hele tatt skal man følge den tankegangen. Skal man planlegge Livet må det ikke være særlig mange fartsdumper på veien, ikke hvis man skal ha rett til å si eller mene noe, hvert fall.

Jeg blir ganske oppgitt over disse seg-selv-å-takke-holdningene som ofte regjerer. Å kalle flere barn enn "normalen" "familieplanlegging som slo feil" provoserer meg kraftig, og jeg synes det sier en del om mennesket som sier det samt evnen de har til refleksjon over utviklingen i samfunnet.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

og jeg synes det sier en del om mennesket som sier det samt evnen de har til refleksjon over utviklingen i samfunnet.

Deg om det.

Jeg sier bare noe om et par familier jeg vet om, som også ikke hadde valgt det samme en gang til. Folk må jo få så mange barn man vil, men jeg synes det er ugreit at besteforeldre nærmest blir tvunget til å ta seg av barnebarna sine fordi barna skal slippe SFO feks. Her snakker vi forøvrig ikke om folk som ikke har fått barnehageplass, de jobber begge, har ikke pendlerproblemer. Det ble bare veldig mye mer slitsomt enn de hadde tenkt. Jeg synes ikke man kan forvente at besteforeldre eller andre skal stille opp.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da slår det meg at du kanskje har for mange barn og/eller for mange fritidsaktiviteter og at det strengt tatt ikke er staten sitt problem at dere av og til spiser middag til kvelds.
Jeg gjør det for øvrig ofte selv også.

Ellers er jeg fullstendig enig med Lisa.

Jeg er fullstendig enig med deg, rine, i hva som er er et statlig ansvar og ikke i denne diskusjonen, men jeg synes det er ganske usjarmerende og si at noen "kanskje har for mange barn".

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvor mange barn bør man minimum ha for at det skal være ok, eller tillatt, å ha noen tanker og meninger om samfunnet man lever i, da? Hvis man ikke får barnehageplass i umiddelbar nærhet, men må pendle og bruke store deler av morgenen samt ettmiddagen på dette, og man har kanskje bare denne ene ungen, burde man ikke fått barn, da? Man har jo ingen garantier for hvor knirkefri fremtiden vil bli, om man i det hele tatt vil ha jobben man har nå om fem år, og alt er i det hele tatt ganske usikkert, så man burde strengt tatt avstå fra å reprodusere i det hele tatt skal man følge den tankegangen. Skal man planlegge Livet må det ikke være særlig mange fartsdumper på veien, ikke hvis man skal ha rett til å si eller mene noe, hvert fall.

Jeg blir ganske oppgitt over disse seg-selv-å-takke-holdningene som ofte regjerer. Å kalle flere barn enn "normalen" "familieplanlegging som slo feil" provoserer meg kraftig, og jeg synes det sier en del om mennesket som sier det samt evnen de har til refleksjon over utviklingen i samfunnet.

Samfunnet trenger barn, så strengt tatt bør vi bare applaudere de som trekker opp snittet. Men, det sagt, så er det jo faktisk et foreldreansvar å klare å ta seg av egne barn, og noen av oss setter grensen ved det antallet vi selv mener vi klarer å følge opp. Også utenfor de rammene som legges av det offentlige i form av barnehage, SFO og eventuelle velferdsordninger.

At det finnes familier med for mange barn i forhold til foreldrenes kapasitet er vel ikke noen nyhet, egentlig, men antallet kan like gjerne være 2 som 5.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg er tilhenger av redusert arbeidstid for småbarnsforeldre, og dette må gjerne dekkes bl.a. ved at man tar bort kontantstøtten. Nå jobber jeg 80% for å få ting til å gå rundt. Jeg syns vel også at det er en smule urimelig at spreke 60-åringer får en ekstre ferieuke. Vi småbarnsforeldre trenger det minst like mye som de eldre.

Du kan ikke mene, at unge arbeidstakere som har vært i jobb, i tja si 10 år, fortjener en ekstra ferieuke fordi de har barn? Herregud, når ble det å ha barn en så stor byrde?

Dvs, den uka kunne du sikkert fått, men ville du betalt den selv?

[Darth]

Jeg syns det er et unødvendig, og samfunnsøkonomisk kanondyrt, forslag. Jeg kjenner meg ikke det minste interessert i å finansiere at småbarnsforeldre skal henge hjemme på det offentliges regning i større grad enn de allerede gjør. Og den sjette ferieuka til sekstiåringene, den syns jeg de fortjener.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Deg om det.

Jeg sier bare noe om et par familier jeg vet om, som også ikke hadde valgt det samme en gang til. Folk må jo få så mange barn man vil, men jeg synes det er ugreit at besteforeldre nærmest blir tvunget til å ta seg av barnebarna sine fordi barna skal slippe SFO feks. Her snakker vi forøvrig ikke om folk som ikke har fått barnehageplass, de jobber begge, har ikke pendlerproblemer. Det ble bare veldig mye mer slitsomt enn de hadde tenkt. Jeg synes ikke man kan forvente at besteforeldre eller andre skal stille opp.

For det første: dette er enkelteksempler. Du finner garantert familier med ett eller to barn som heller ikke hadde gjentatt det om de fikk velge om igjen. Jeg er enig med deg i at man ikke kan tvinge andre eller forvente at andre stiller opp. Men enkelte deler av livet velger vi, andre velger vi ikke, men må leve med likevel. Og noen ganger velger vi, men så tar livet en vending slik at man ikke hadde valgt det samme igjen gitt de nye kortene man har å forholde seg til. Og man kan ha valgt det man ønsker, men likevel synes at livet er litt slitsomt og tidsmarginene litt knappe.

Det jeg reagerer på er når barn omtales som problemer. Foreldrenes personlige problemer som man hverken skal belemre familie, naboer, arbeidsgiver eller staten med. Det blir i mine øyne helt feil utgangspunkt. Selvfølgelig er det jeg som har ansvaret for organiseringen av mitt liv og min familie. Men vi har et opplegg i dette landet hvor staten og kommunen forvalter en ganske stor del av det hver enkelt tjener, og hvor vi har fellesskapsløsninger som ivaretar endel behov for innbyggerne i ulike livsfaser. Dette må det gå an å mene noe om selv om man ikke har valgt en helt A4-konfigurasjon av livet sitt.

[Katta]

Fortjener sekstiåringene en ekstra ferieuke altså? Det er jeg mer i tvil om. Dagens sekstiåringer har skummet fløten av velstandsutviklingen i dette landet og trukket stigen opp etter seg. Er det noen som kunne hatt råd til å betale den uka selv så er det dem. Kanskje den burde vært behovsprøvd? Neida, det er helt greit at de har dette godet, men jeg har vel mer sansen for å fordele goder ut fra behov enn ut fra hvem som fortjener dem.

Jeg lurer imidlertid på hva som skal til for å fjerne problemet planleggingsdager. Kanksje ikke ved å betale alle foreldrene en ekstra ferieuke, men å betale de som planlegger for å planlegge ei helg to ganger i året eller noe sånt?

[Bokormen]

[quote=Katta;3468348
Jeg lurer imidlertid på hva som skal til for å fjerne problemet planleggingsdager. Kanksje ikke ved å betale alle foreldrene en ekstra ferieuke, men å betale de som planlegger for å planlegge ei helg to ganger i året eller noe sånt?[/quote]

Barnehagen "vår" hadde planlegging på helg i et par år. Problemet forplantet seg bare, det var veldig mange småbarnsforeldre blant de ansatte, og ikke alle kunne reise vekk en hel helg.

[Anne C]

Jeg ser ikke på barn som problemer. Vi har vært så heldig at vi har fått de to barna vi ville ha. Flere hadde ikke vært noe for oss, for da hadde ting blitt mye mer hektisk enn vi har lyst til å ha det.

Og det er riktig at det jeg skriver bare er et par enkelteksempler, det sa jeg første gangen jeg skrev det og. Men de er sikkert ikke de eneste som forventer at venner og familie skal stille opp.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor barnefamilier skal ha mer "rett på" eller behov for en ekstra uke ferie enn de over 60 år. Velger man å få barn så kan man ikke forvente at staten skal sponse oss i alt. Noe må vi jo klare selv og, selv om det er slitsomt til tider.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Barnehagen "vår" hadde planlegging på helg i et par år. Problemet forplantet seg bare, det var veldig mange småbarnsforeldre blant de ansatte, og ikke alle kunne reise vekk en hel helg.

Må de reise bort for å planlegge? Jeg tenker at i helgen er det stort sett en forelder til. Det blir som når jeg jobber helgevakt, den andre forelderen må ta unger og hus de timene jeg er på jobb. Ikke så kult som helgetur, men jobbing får man da til.

[Anne C]

I den kommunen jeg jobbet i før fikk man verferdspermisjon når man trengte fri pga planleggingsdager i barnehagen. Det synes jeg var et fint tiltak. Sånn er det ikke der jeg jobber nå.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Du kan ikke mene, at unge arbeidstakere som har vært i jobb, i tja si 10 år, fortjener en ekstra ferieuke fordi de har barn? Herregud, når ble det å ha barn en så stor byrde?

Dvs, den uka kunne du sikkert fått, men ville du betalt den selv?

Siden jeg jobber 80% kan jeg godt si at jeg betaler en ekstra uke selv.
Jeg har forøvrig ikke sagt at unge arbeidere fortjener en ekstra uke ferie fordi de har barn. Jeg har sagt at de kunne hatt like god bruk for det som enkelte andre arbeidere. Jeg finner det noe meningsløst at skolebarn skal ha flere uker fri midt i skolåret, når det for veldig mange av dem betyr å tilbringe denne fritiden på SFO, med mindre de er så heldige å ha besteforeldre som kan være med dem. Yrkeslivet og skolen er ikke nok tilpasset hverandre. Jeg mener samfunnet skal ta høyde for at man har forskjellige behov i forskjellige faser av livet. Nå er jeg så heldig at jeg har en svært fleksibel arbeidsgiver så dette er ikke noe stort problem for meg.

Å skylde på at mab har seg selv å takke for den situasjonen man er kommet i og at staten ikke skal bry seg er tåpelig argumentasjon som dere ikke ville brukt om andre saker. Man kunne på samme måte argumentert med at man kan kutte hele foreldrepermisjonen, røykere må dekke helseutgifter selv osv., siden man har satt seg i denne situasjonen selv.

At redusert arbeidstid eller ekstra fridager for småbarnsforeldre er et samfunnsøkonomisk spørsmål er derimot et argument jeg aksepterer og forstår. Og den diskusjonen handler da om økonomiske prioriteringer og hvilke verdier man anser som viktig.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor barnefamilier skal ha mer "rett på" eller behov for en ekstra uke ferie enn de over 60 år. Velger man å få barn så kan man ikke forvente at staten skal sponse oss i alt. Noe må vi jo klare selv og, selv om det er slitsomt til tider.

Det varierer vel fra familie til familie og sekstiåring til sekstiåring. Men fakta er at sekstiåringene har en slik ekstra uke, barnefamilier har det ikke. Og mange barnefamilier sliter med mengden fridager i løpet av året. Staten skal ikke nødvendigvis fikse dette for småbarnsfamiliene, man må også sørge for å organisere livet sitt best mulig med de forutsetningene man har. Likevel kan man jo tenke litt rundt hvordan fellesgodene fordeles.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Du kan ikke mene, at unge arbeidstakere som har vært i jobb, i tja si 10 år, fortjener en ekstra ferieuke fordi de har barn? Herregud, når ble det å ha barn en så stor byrde?

Dvs, den uka kunne du sikkert fått, men ville du betalt den selv?

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Fortjener sekstiåringene en ekstra ferieuke altså? Det er jeg mer i tvil om. Dagens sekstiåringer har skummet fløten av velstandsutviklingen i dette landet og trukket stigen opp etter seg. Er det noen som kunne hatt råd til å betale den uka selv så er det dem. Kanskje den burde vært behovsprøvd? Neida, det er helt greit at de har dette godet, men jeg har vel mer sansen for å fordele goder ut fra behov enn ut fra hvem som fortjener dem.

Jeg lurer imidlertid på hva som skal til for å fjerne problemet planleggingsdager. Kanksje ikke ved å betale alle foreldrene en ekstra ferieuke, men å betale de som planlegger for å planlegge ei helg to ganger i året eller noe sånt?

Jeg er veldig enig med Katta; det handler ikke om hva man fortjener, men hva man har behov for. Jeg har ikke behov for 35-timers uke, veldig mange 60-åringer jeg kjenner har ikke behov for ekstra ferieuke. Men spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal løse situasjonen for de som HAR behovet. For de finnes i begge grupper, og tiltak som reduserer arbeidspresset kan hjelpe dem med å stå lengre i arbeid og unngå sykmeldinger/uførhet. Mange av dem med størst behov for mer fritid har også så lav lønn at de ikke kan gå ned i stilling.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

At redusert arbeidstid eller ekstra fridager for småbarnsforeldre er et samfunnsøkonomisk spørsmål er derimot et argument jeg aksepterer og forstår. Og den diskusjonen handler da om økonomiske prioriteringer og hvilke verdier man anser som viktig.

Det er jo det dette handler om. Det er en pott penger og den skal fordeles. Vi kommer til å slite med å holde på de velferdsordningene vi har som det er. Jeg synes da f.eks at opprettholdelse av sykelønnsordning og reell barnehagedekning er viktigere enn kortere arbeidsdager. Bare for å ta et eksempel.

[Éowyn]

Jeg har mang en gang vært misunnelige på seniorene på jobb som ikke bare har en ekstra ferieuke, men i tillegg 12 seniordager i året som de kan ta ut når de vil. Dette ville ha kommet godt med til f.eks. planleggingsdager og når SFO er stengt i hele juli måned.

Hva regnes egentlig som normal arbeidstid pr. uke? Jeg har normaltid 37,5 time i uken så hvis jeg skulle jobbet 35 timer er det snakk om 30 minutter kortere arbeidsdag. Jeg ser for meg at for noen jobber vil dette være enkelt å innføre, men hva med f.eks butikkjobber eller sykehjem? Eller jobber som ikke har en helt klar ramme for når dagen begynner og slutter, men jobber både hjemme og på arbeidsstedet?

[Mex]

Jeg har normaltid med 40 timers uke. (37,5 + ubetalt lunsj)