Surrogati - hva synes vi om det?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Charlie har et veldig viktig poeng. Kjøperne av surrogattjenester er folk som ikke blir godkjent for adopsjon.

Det tror jeg ikke noe på.

Det handler om biologi, det å få et nyfødt barn, å ikke orke å vente fem-seks år på å få barn, osv. Jeg mener også vi må slutte å dra frem adopsjon som motpolen - det finnes ikke nok barn å adoptere. For nordmenn er adopsjon utrolig vanskelig, og det er nå nærmest utopi å kunne få søsken dersom man har vært så heldig å klare å få adoptert ett barn. Og som sagt er det altså forskjellige ønsker folk har, og det er ikke alle som ønsker usikkerheten som ligger i å adoptere heller.

Jeg har lest mange tusen sider om surrogatsvangerskap, og vurderte i 2004 å selv benytte det. Jeg deltok da i et surrogatforum i USA, og ble godt kjent med motivasjonen til de som valgte å bære frem barn for andre, og for de som valgte å benytte seg av surrogatmødre. Det er helt klart mulig å tilby surrogattjenester på en ikke-kommersiell måte. Norske kvinner reiser utenlands for å bære frem barn for fremmede, fordi dette er noe de ønsker å gjøre. I England er det ikke tillatt å ta betalt for å være surrogatmor, og allikvel er det flust av kvinner som vil gjøre jobben. Det bør absolutt være mulig for Norge å klare å regulere dette ved å åpne for surrogatsvangerskap i Norge, hvor surrogatmor ikke tjener penger på det.

Å benytte seg av indiske kvinner er såklart betenkelig, og jeg forstår at norske myndigheter sliter med å komme opp med en god måte å regulere det på, slik at det enkleste blir å forby surrogacy fullstendig. Jeg tror dog behovet for å reise til India vil reduseres betydelig dersom det tillates utført i Norge. Kanskje er én vei å gå å gi svangerskapspermisjon til foreldre for surrogatbarn født i Norge, men ikke hvis de er født utenlands?